Mellom rettighetsforskriften og omsorgsansvaret: sosiale medier på barnevernsinstitusjoner

Abstract

Dette forskningsprosjektet har hatt søkelys på hvordan fenomenet sosiale medier oppleves og preger praksisen på barnevernsinstitusjoner for ansatte. Det etiske aspektet i møtet med dette fenomenet har vært hovedtemaet, herunder hvorvidt beboernes bruk av sosiale medier, samt ulike former for kontroll og tvang, oppleves etisk utfordrende for de ansatte. Forskningsspørsmålet for oppgaven er:

Hvordan reflekterer ansatte på barnevernsinstitusjon over ungdommenes bruk av sosiale medier?

Oppgaven baseres på åtte semi-strukturerte intervju med ansatte fra tre forskjellige barneverninstitusjoner i Norge, alle i arbeid med ungdom på «omsorgs»-plassering. Søkelyset har vært på hvordan ansatte selv opplever fenomenet, hovedsakelig i arbeid med ungdom i alderen mellom 13 og 18 år. Gjennom analysemetoden tematisk analyse har særlig fire hovedtema blitt presentert: negative konsekvenser av sosiale medier, positive effekter av sosiale medier, yrkesutøvelsen med sosiale medier på institusjon og etiske perspektiv på praksisen.

Oppgaven er inspirert av fenomenologisk fagtradisjon og tar for seg etisk teori av Emmanuel Levinas og Knud Løgstrup, såkalt nærhetsetikk. Teori om dømmekraft, skjønn og profesjonsetikk har også vært sentralt for oppgavens formål. I lys av disse teoriene tar oppgaven for seg en diskusjon om hvorvidt sosiale medier har påvirket praksisutøvelsen, og hvordan de ansatte kan oppleve etiske dilemma ved å møte risikofaktorene av sosiale medier for ungdommene. Videre blir det diskutert om man som ansatt er fordret til å gjøre noe i de tilfellene sosiale medier kan skade ungdommene, og eventuelt hva man burde gjøre i disse tilfellene. Oppgaven har et kritisk blikk på ulike tvangstiltak, men fremhever hvordan det også kan hevdes å være en form for «omsorg» med slike tiltak i enkelte tilfeller.

Forskningsprosjektet konkluderer med at etiske dilemma som oppstår mellom rettighet og omsorg skaper usikkerhet rundt hva som er «riktig» praksis med sosiale medier. Å videre presisere og utdype hva som ligger i omsorgsansvaret som de ansatte skal utøve med sosiale medier kan være hensiktsmessig før man iverksetter nye tiltak og løsninger i praksisutøvelsen.

This research project has studied how the phenomenon of social media is experienced by and influences the practice of social workers at Norwegian residential youth care institutions. The ethical aspect of the phenomenon is the main topic, and whether the phenomenon itself, and the different forms of control and coercion, is experienced as challenging for social workers. The research question for the thesis is:

How does social workers at residential youth care institutions reflects on the teenagers’ social media use?

The thesis is based on eight semi-structured interviews with social workers from 3 different residential youth care institutions in Norway, all working with youth placed at residential youth care institutions authorized under Norwegian law to facilitate daily care of the youths. The thesis examines how the social workers experience the phenomenon themselves, mainly working with adolescents in the age between 13 and 18 years old. Four main themes have been introduced through a thematic analysis of the interviews: the negative consequences of social media, the positive effects of social media, the impact on the professional practice from social media use at the institutions and the ethical perspectives to the practice.

The analysis is inspired of phenomenological methodology, and ethical theories of Emmanuel Levinas and Knud Løgstrup. Theories about professional judgement and social work ethics have also been relevant for the research. In the light of these theories, the thesis discusses how social media has an impact on the professional practice, and whether social workers can encounter ethical dilemmas in the risk factors of teen social media use. Responsibility and actions in these cases are discussed, and also what social workers can or should do in these cases. The thesis has a critical perspective of different actions of coercion, but at the same time points to how some forms of coercion can constitute a sense of “care”.

The thesis concludes that ethical dilemmas that arise between legal rights and duty of care create perceived uncertainty around the understanding of “correct” practice with social media. Further clarification of the duty of care that the social worker must provide with social media may be beneficial before implementing new solutions in the practice.