| dc.description.abstract | Fra 2019 var det en kraftig økning i antall ansatte som jobbet regelmessig hjemmefra . Vi ønsker å se på hvordan ledere blir påvirket i sin kommunikasjon og oppfølging av ansatte når man bruker digitale kanaler, fjernledelse og hjemmekontor.
2020 ble et år med store omveltninger i norsk arbeidsliv. 12. mars 2020 bestemte regjeringen at landet skulle stenges ned på grunn av koronapandemien, og en av tiltakene var at alle som kunne ha hjemmekontor først ble oppmuntret til å ha det, for deretter å bli pålagt å jobbe hjemmefra. Store deler av arbeidsstyrken med høyere utdanning som til vanlig satt på cellekontor eller jobbet i kontorfellesskap med andre, ble nå sendt hjem for å utføre arbeidet sitt fra et lite hjemmekontor, kjøkkenbord eller spisestuebord.
Mange hadde uegnede forhold, de fleste måtte dele plassen med en partner som også hadde hjemmekontor, og kanskje hadde de barn i barnehage- eller skolealder som måtte engasjeres hjemme fordi skoler og barnehager var stengt. Nå var det ikke lengre snakk om en eller to dager frivillig hjemmekontor og resten av uken sammen med leder og kollegaer på kontoret, men plutselig var alle, både ansatte og ledere, tvunget til å bruke alle arbeidstimene på hjemmekontor.
I løpet av undersøkelsen fant vi at ledere i offentlige virksomheter som vi intervjuet, følte at de ble mer distansert fra sine ansatte og at oppfølgingen og arbeidsmiljøet ble dårligere. Den nonverbale kommunikasjonen er svekket på grunn av digitale flater, og dette går utover kvaliteten på oppfølgingen av de ansatte, mellommenneskelige relasjoner blir skadelidende og spøk, ironi og humor er blitt borte.
Med vår forskningsoppgave ønsker vi å få et innblikk i fjernledelse i en digital verden med hjemmekontor, og å peke på hva vi mener det bør forskes mer på rundt dette temaet. | en_US |
