Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMorseth, Marianne
dc.contributor.advisorBugge, Annechen Bahr
dc.contributor.authorÅrstad, Henriette Marie Schultz
dc.contributor.authorPedersen, Julia Tsuruta
dc.date.accessioned2021-08-23T11:15:27Z
dc.date.available2021-08-23T11:15:27Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2770740
dc.description.abstractBakgrunn Interessen for vegetarkost har økt betydelig de senere årene, parallelt med flere offentlige instanser som anbefaler å spise mer plantebasert. Samtidig er det flere trekk ved det norske samfunnet som kan gjøre det sosialt utfordrende å ha et vegetarisk spisemønster. En kartlegging av vegetarianeres og veganeres erfaringer med sosiale utfordringer er nødvendig for å vurdere hvilke tiltak som kan gjøre det lettere å ha et vegetarisk kosthold. Metode Både kvantitativ og kvalitativ metode ble benyttet. Den kvantitative delen bestod av et digitalt spørreskjema, som ble besvart av 194 vegetarianere og veganere fra ulike deler av Norge. Den kvalitative delen bestod av dybdeintervjuer gjennom Zoom eller telefon med 18 vegetarianere og veganere, der majoriteten kom fra Oslo og Viken. Resultat og konklusjon De viktigste utfordringene kunne knyttes til å ha et kosthold som avviker fra majoritetsbefolkningen, vegetarianer/veganer som identitet, og kritikk og negative holdninger. Veganerne opplevde flere utfordringer enn vegetarianerne. Sosiale måltidssituasjoner som selskaper, arrangementer eller besøk på restaurant/kafé var spesielt utfordrende. Strategier for å navigere slike situasjoner inkluderte planlegging eller å tilpasse seg andre. Identiteten som vegetarianer/veganer kunne innebære et press på å spise sunt eller å være en “perfekt” vegetarianer eller veganer. Samtidig beskrev majoriteten det som enkelt å være vegetarianer/veganer, og følte sjeldent press. Spørreskjemaet viste minimale kjønnsforskjeller, men flere informanter i de kvalitative intervjuene pekte på utfordringer knyttet til en assosiasjon mellom kjøtt og maskulinitet. Deltakerne håndterte kritikk og negative holdninger ved å fremstå som rasjonelle eller unngå konfrontasjon. Typiske fordommer informantene hadde erfart var at de var dømmende, overlegne, og at deres kosthold er mangelfullt eller unaturlig. Mer informasjon og bedre tilbud av vegetarmat kan bidra til å redusere sosiale utfordringer ved et vegetarisk spisemønster. Mer forskning er nødvendig for å vurdere hvordan det skal bli enklere å spise plantebasert.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesMAEH;2021
dc.subjectVegetarianereen_US
dc.subjectVeganereen_US
dc.subjectOpplevelseren_US
dc.subjectStrategieren_US
dc.subjectSosiale utfordringeren_US
dc.titleSosiale utfordringer blant vegetarianere og veganere i Norge: Opplevelser og strategieren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel