| dc.description.abstract | Afasi er en ervervet språksvikt etter hjerneskade. Diagnosen fører til vansker med å bruke og/eller forstå muntlig språk, i tillegg til lese- og skrivevansker. Afasi er forbundet med stor variasjon, der benevningsvansker er et gjennomgående symptom. Informasjonssøk gjør krav på flere språkferdigheter, som benevning, staving, lesing og forståelse. Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan afasi påvirker informasjonsadferd.
Jeg har intervjuet sju personer med afasi. Funnene viste at afasi har ført til endringer i søkeadferd. Informasjonsbehov ble oftere enn før afasien, løst ved å spørre noen eller gjennom ordmobiliserende søkestrategier, hvor bilder og synonymer var nyttige hjelpemidler. Browsing ble av mange trukket frem som en foretrukket søkestrategi fremfor direktesøk. Begrunnelsen var at direktesøk stiller krav til benevningsferdigheter. Informasjonsarkitektur som tilrettelegger for browsing og bildesøk kan bidra til å gjøre nettinnhold tilgjengelig for personer med afasi.
Dybdeintervju kan gi rike kvalitative data, men det stiller krav til språklige ferdigheter. Grunnet språklige utfordringer, passer ikke brukere med afasi inn i tradisjonelle kvalitative kvalitetsstandarder, som for eksempel at deltakeren skal formulere erfaringer og opplevelser fritt og med egne ord. For å inkludere personer med afasi i kvalitativ forskning, foreslås det å myke opp strenge metodekrav. | en_US |
