Kjønn i kroppsøving: En kvalitativ studie om kroppsøvingslærere i ungdomsskole og videregående skole sine oppfatninger om kjønn

Abstract

Hensikten med denne studien var å undersøke hvilke oppfatninger kroppsøvingslærere har om kjønn, og hvordan de forholder seg til kjønn i sin undervisningspraksis. Utvalget bestod av seks kroppsøvingslærere, tre kvinner og tre menn, som arbeider ved ungdomsskole eller videregående skole. De har alle formell undervisningskompetanse for kroppsøvingsfaget. Datamaterialet bygger på de seks informantenes egne tanker og erfaringer knyttet til studiens tema. Det ble benyttet en kvalitativ tilnærming til studien hvor datainnsamlingsmetoder bestod av semi-strukturerte intervjuer i tillegg til observasjoner hvis data inngikk i intervjuene. Datamaterialet fra intervjuene ble analysert i form av en tematisk analyse. Oppgavens teoretiske rammeverk består av to sosialkonstruktivistiske teorier om kjønn: doing gender og hegemonisk maskulinitet. I tillegg ble tidligere forskning på området benyttet som sammenligningsgrunnlag for denne studien. Resultatene fra denne studien viser at kroppsøvingslærerne har kunnskap om ulike perspektiver på kjønn, og at de forstår kjønn som både noe biologisk gitt og som noe sosialt konstruert. Et annet sentralt funn er at kroppsøvingslærernes fortellinger om sine elever vitner om en elevmasse som opptrer konformt med stereotypiske oppfatninger om kjønn i sammenheng med fysisk aktivitet og idrett. Elevenes idrettslige interesser og ferdigheter får følger i kroppsøvingsfaget, hvor det eksisterer kjønnsmønstre i ferdigheter, holdninger og til dels innsats. Lærerne beskriver gutter som å inneha større generelle fysiske og idrettslige ferdigheter enn jenter. Ellers varierer ferdigheter med aktiviteter, hvor gutter har høyere ferdigheter enn jenter i «gutteaktiviteter» og jenter har høyere ferdigheter enn gutter i «jenteaktiviteter». Det samme gjelder holdninger og til dels innsats. Et viktig funn i denne studien er at lærerne i noen grad forholder til kjønn i sin undervisningspraksis. Til tross for at lærerne viser kunnskap om kjønnede prosesser og strukturer, samt mulige negative følger av dette, benytter de seg sjeldent av kunnskapen i praksis. Lærerne har tre ulike strategier for å utfordre kjønnsstereotypier: 1) å unngå aktiviteter som mange av elevene har erfaringer med fra tidligere, 2) å velge utradisjonelle øvingsbilder og 3) å direkte konfrontere elever som viser stereotypiske holdninger og/eller atferd. Funnene taler for økt fokus på teoretiske perspektiver på kjønn i kroppsøvingslærerutdanning, samt kunnskap om hvordan en kan identifisere og utfordre kjønnsstereotypisk atferd og/eller holdninger.

The purpose of this study was to investigate physical education teachers’ perceptions of gender, as well as how they relate to gender in their teaching practices. The participants were six physical education teachers, three male and three female, who teach at secondary schools or upper secondary schools. They all have formal teaching qualification. The data material is based on the six informants' own thoughts and experiences related to the study's theme. A qualitative approach was used for the study where data collection methods consisted of semi-structured interviews and observations. The data material from the interviews was analysed in the form of a thematic analysis. The theoretical framework for this study included two social constructionist theories on gender: doing gender and hegemonic masculinity. In addition, former research on the field was applied as a basis for comparison to this study. The findings of this study indicated that the physical education teachers have knowledge of different perspectives of gender, and that they understand the difference between sex and gender. Another finding is that the teachers’ descriptions of their students reflected groups of students that act in accordance with stereotypical images of gender in relation to physical activity and sport. The students’ interests and skills in relation to sport have consequences for physical education, where gendered patterns regarding skills, attitudes and, at times, effort exist. The teachers describe male students as, in general, more skilled in physical activity and sport than female students. Skills vary with activities, where male students have better skills than female students in “boys activities” and female students have better skills than boys in “girls activities”. This also applies for attitudes and, at times, effort. Another important finding is that the teachers to a certain extent relate to gender in their teaching practices. Despite showing knowledge of gendered processes and structures and their possible negative consequences, the teachers seldomly make use of this knowledge in their teaching practices. They have three different strategies for challenging gender stereotypes: 1) to avoid activities in which their students have prior experiences, 2) to choose untraditional examples of athletes engaging in physical activities and 3) to confront students who show stereotypical attitudes and/or behaviour. The findings suggest increased focus upon theoretical perspectives on gender in physical education teacher education, as well as knowledge of how to identify and challenge gender stereotypical attitudes and/or behaviour.