Forslag til fagprosedyre for behandling av voksne intensivpasienter med alvorlig traumatisk hodeskade - intensivsykepleierens funksjon og ansvar
Abstract
Bakgrunn: Alvorlig traumatisk hodeskade har høy morbiditet og mortalitet. Den primære hodeskaden kan ikke behandles. Nevrointensiv behandling innebærer å forebygge sekundær hodeskade forårsaket av cerebral hypoksi og hypotensjon/hypoperfusjon. Intensivsykepleieren har en sentral rolle for å oppdage forverring i pasientens tilstand for deretter å iverksette tiltak for å forebygge sekundær hodeskade.
Hensikt: Hensikten med masteroppgaven har vært å utføre et kvalitetsforbedringsarbeid ved å utvikle et forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre. Forskning viser at pasienter med alvorlig traumatisk hodeskade har bedre prognose dersom behandlingen er basert på faglige retningslinjer og fagprosedyrer. En kunnskapsbasert fagprosedyre kan standardisere behandlingen og bidra til å nå myndighetenes mål om å unngå uønsket variasjon i helsehjelpen. Metode: Kvalitetsforbedringsarbeidet er strukturert etter Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring. Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer er brukt som retningslinjemetodikk. Det er utarbeidet PICO-skjemaer og utført systematiske litteratursøk i anbefalte databaser. Forskningskunnskapen er strukturert etter kunnskapspyramiden. Kandidaten har vurdert og kvalitetssikret kvalitetsforbedringsarbeidet ved bruk av verktøyet AGREE II. Resultat: Kvalitetsforbedringsarbeidet har resultert i et forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for behandling av voksne intensivpasienter med alvorlig traumatisk hodeskade, med fokus på intensivsykepleierens funksjon og ansvar. En endelig fagprosedyre bør i tillegg omfatte medisinske, radiologiske og farmakologiske vurderinger. Konklusjon: Forslag til fagprosedyre kan bidra til en kvalitetsforbedring med redusert forekomst av sekundær hodeskade hos voksne intensivpasienter med alvorlig traumatisk hodeskade. Background: Severe traumatic brain injury has high morbidity and mortality. The primary injury to the brain cannot be treated. Neurointensive treatment involves preventing secondary insult. The intensive care nurse has a central role in detecting deterioration in the patient's condition, and then implementing measures to prevent secondary insult. Purpose: The purpose of this master's thesis has been to carry out quality improvement work by developing proposals for evidence-based clinical procedures. Research shows that patients with severe traumatic brain injury have a better prognosis if the treatment is based
on guidelines. An evidence-based clinical procedure can standardize the treatment and contribute to achieving the authorities' goal of avoiding unwanted variation in health care. Method: This project has been conducted according to the quality improvement model of the Norwegian Knowledge Centre for the Health Service. The instructions for developing evidence-based guidelines produced by The Norwegian Directorate of Health have also been applied in order to develop the procedure. Systematic searches have been conducted according to the S-pyramid using PICO-forms. The candidate has assessed and quality assured the project using the tool AGREE II. Result: This project has resulted in a proposal for an evidence-based clinical procedure for the treatment of adult intensive care patients with severe traumatic brain injury, with a focus on the intensive care nurse's function and responsibility. A final procedure should also include medical, radiological and pharmacological assessments. Conclusion: Evidence-based clinical procedures can contribute to an improvement in quality with a reduced incidence of secondary insults in adult intensive care patients with severe traumatic brain injury.