dc.contributor.author | Johansen, Else Marie | |
dc.date.accessioned | 2021-01-02T09:58:40Z | |
dc.date.accessioned | 2021-03-10T13:05:08Z | |
dc.date.available | 2021-01-02T09:58:40Z | |
dc.date.available | 2021-03-10T13:05:08Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.citation | Johansen. Helsefagarbeideren, yrkesfaglæreren og det tredelte klasserommet. Fagbladet samfunn og økonomi. 2020 | en |
dc.identifier.issn | 1893-3009 | |
dc.identifier.uri | http://www.fagbladet2.com/fagbladet/bladkiosken.php?mag=samf&year=0000 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/9973 | |
dc.description.abstract | Helsearbeiderfaget har flest elever av alle yrkesfagene i videregående skole. De siste framskrivningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser behov for flere helsearbeidere. Det ser derfor ut til å være gode muligheter for ungdom som velger helsearbeiderfaget å få arbeid i fremtiden. Imidlertid viser tidligere forskning et betydelig «bortvalg» blant elevene som går annen klasse (Vg2) helsearbeiderfag i videregående skole. I stedet for læretid velger de påbygging til generell studiekompetanse for å kvalifisere seg til høyere utdanning. Vi vet at om lag en tredel av elevene på Vg2 helsearbeiderfag går ut i lære. Denne artikkelen retter søkelyset mot elevene på Vg2: Hva påvirker deres videre valg og hvordan kan yrkesfaglæreren eventuelt bidra slik at flere blir helsefagarbeidere? Spørsmålene som tas opp i denne artikkelen er hvordan kunnskap om yrket, møtet med praksis og erfaringer fra utdanningen bidrar til å forme yrkesvalget. Samtidig er informantene spurt om hvilke forbedringer de som elever og nyutdannede helsefagarbeidere ser kan gjøres i utdanningen og hva de mener yrkesfaglæreren kan bidra med. Helsefagarbeideren, yrkesfaglæreren og det tredelte klasserommet Det empiriske materialet bygger i det vesentligste på intervju med elever og nyutdannede helsefagarbeidere. Resultatene er presentert ved hjelp av tre typologier: Amalie, Emilie og Emma. Amalie og Emilie velger å bli helsefagarbeidere, henholdsvis i kommunalt helse-og omsorgsarbeid og i spesialisthelsetjenesten. De har begge tenkt nøye gjennom valget sitt og kan begrunne det. De savner imidlertid anerkjennelse av helsefagarbeidernes kompetanse. Emilie i spesialisthelsetjenesten tar opp kampen med sykepleierne – ikke for «å ta» noen oppgaver fra sykepleierne, men for å befeste sin posisjon nær tjenestemottaker, pasienten og sykesengen. Det empiriske materialet viser at Emma, som velger påbygging til generell studiekompetanse, begrunner valget i manglende status og lav lønn. Inkludert i lønnsvurderingen er manglende mulighet for heltid. Dermed vurderer Emma sykepleien som et bedre valg, samtidig som det også er lettere å begrunne overfor venner. I tillegg beskriver spesielt Emma praksis som skremmende og ensomt, og velger også av den grunn studiespesialisering. Alle tre bekrefter lærerens rolle som spesielt viktig ved gjennomføring av praksis. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | Fagforbundet | en |
dc.relation.ispartofseries | Fagbladet samfunn og økonomi;1 & 2 | |
dc.relation.uri | http://www.fagbladet2.com/fagbladet/bladkiosken.php?mag=samf&year=0000 | |
dc.subject | Helsearbeiderfag | en |
dc.subject | Yrkesfag | en |
dc.subject | Yrkesfagelever | en |
dc.subject | Videregående elever | en |
dc.subject | Studiekompetanse | en |
dc.title | Helsefagarbeideren, yrkesfaglæreren og det tredelte klasserommet | en |
dc.type | Journal article | en |
dc.type | Peer reviewed | en |
dc.date.updated | 2021-01-02T09:58:40Z | |
dc.description.version | publishedVersion | en |
dc.identifier.cristin | 1864288 | |
dc.source.journal | Fagbladet samfunn og økonomi | |