De yngste barnas språk og kommunikasjon i barnehagen : en kritisk studie av 1- 2 åringers spor og posisjoner i barnehagens ulike gruppekontekster, ut fra et voksen-barn perspektiv

Abstract

Løfte fra politikerne om full barnehagedekning i løpet av 2007, gjorde at veksten av små barn i barnehagen økte. De yngste barna fra 1-2 år gikk fra å være en minoritet i barnehagen til å bli en majoritet. Dette gav nye utfordringer til feltet og krevde et nytt fokus og nye praksiser fra dem som jobber i barnehagen. Denne oppgaven er ikke en normativ diskusjon om hvorvidt det er bra for små barn å gå i barnehagen. De er der, og jeg ønsker derfor å innhente kunnskap om deres liv i barnehagen, slik at vi kan følge opp og endre barnehagens struktur og praksis i takt med barns behov. Jeg har i dette forskningsprosjektet tatt i bruk postmoderne perspektiver for å kunne utfordre rådene teorier og diskurser som påvirker barn og barnehage. Jeg har sett på hvilke språk og kommunikasjonsmåter som fanger de voksnes oppmerksomhet, og videre hvilke språk som får sette spor på en 1-3 års avdeling. Jeg ønsket og løfte praksisen fra mikronivå til et makronivå for å få et overblikk; dette har jeg gjort ved å drøfte postkoloniale perspektiver og Michel Foucaults (1999;1994;1985;1980) forståelse av diskurser, kunnskap og makt. Jeg mener at oppgaven min viser hvordan diskurser, kunnskap og makt kan få konsekvenser for kolonisering av de yngste i barnehagen og hvordan dette får følger for barns anerkjennelse og mulighet til å få sette spor. For at barnehagen skal være en pedagogisk institusjon i utvikling, mener jeg at vi må tørre å stille kritiske spørsmål til ulike forhold med barnehagen. Jeg har også satt begrepet spor i sammenheng med medvirkning, da barn som setter spor ifølge Palludan (2005) har større mulighet til å medvirke i egen barnehagehverdag enn de barna som ikke får sette spor. Fra første januar 2006 ble barns rett til medvirkning satt i kraft gjennom den norske barnehageloven, som følge av FNs barnekonvensjon (2003). Uavhengig av alder og ferdigheter har alle barn i Norge i dag rett ved lov til å uttrykke seg og medvirke i barnehagen. Dette gjør at barnehagen må se de yngste ikke bare som tilskuere og observatører, men som deltakere og medkonstruktører i det pedagogiske landskapet som barnehagen utgjør. Jeg valgte å analysere fem episoder fra mitt datamateriale ved hjelp av disse begrepene: Språk og kommunikasjon, intersubjektivitet og anerkjennelse, spor og posisjon. Videre ble funnene fra analysen av de ulike episodene drøftet opp mot postkolonial teori og begrepene diskurs, kunnskap og makt. Jeg har i denne masteroppgaven fokusert på voksen- barn relasjonen, med et ønske om å åpne opp for nye forståelser rundt små barn i barnehagen. Jeg har hatt som ambisjon at denne oppgaven skal kunne gi ny innsikt og forståelse tilbake til praksis. Jeg vil være et talerør for de yngste barna som ikke har mulighet til å ta til orde for seg selv, og vekke de voksnes bevissthet og interesse rundt egen rolle og praksis i arbeidet med de yngste barna i barnehagen.

The politicians promised full access to kindergartens within 2007, hence the numbers of small children grew considerably. The youngest children, between the ages of 1-2 years, went from being a minority to a majority. This led to new challenges for the profession, and there is therefore a demand for new knowledge and practice for the employees within the kindergartens. This thesis is not a normative discussion about whether or not this age group should be attending the kindergarten. They are there, and consequently I find it valuable to seek knowledge and understanding about their life. By doing this, I hope that we can follow up and alter the structures and practices according to the needs of the children. In this research project I have used post-modern perspectives to be able to challenge the present leading theories and discourses that influence both the children and the kindergarten. I have looked into which languages and forms of communication that catches the adult’s attention, and furthermore which languages are able to leave traces in the department for 1- 3year olds. I have tried to lift the practice within the kindergarten from a micro-level to a macro-level to get an overview; I have done this by discussing post-colonial perspectives and Michel Foucault’s (1999;1994;1985;1980) understanding of discourse, knowledge and power. I claim that my thesis shows how discourses, knowledge, and power might have consequences for the colonizing of the youngest children in the kindergarten, and how this has an effect on the children’s recognition and ability to leave traces. If the kindergarten is supposed to be a pedagogical institution in development, I believe that we must dear to ask critical questions regarding various aspects of how the kindergarten operates. In addition to the above, I have also discussed the conceptual idea of traces in relation to participation and contribution. Children that leave traces have, according to Palludan (2005), a greater opportunity to participate and contribute than children who do not leave traces. Since January 2006, the children’s right to participate and contribute was implemented in the Norwegian law for kindergartens. This was in line with the UN Convention on the Rights of the Child (2003). Regardless of age and skills, all children have by law the right to express themselves, and participate and contribute in the kindergarten. Therefore, the youngest children must be viewed not only as spectators and observers, but also as participants and coconstructors in the pedagogical landscape that makes up the kindergarten I chose to analyze five episodes from my data material, by using these concepts: Language and Communication, Intersubjectivity and Recognition, Traces and Position. Furthermore the findings from the analysis, of the different episodes, were discussed in relation to postcolonial theory, discourse, knowledge and power. I have in this master thesis focused on the adult-child relation with an aspiration of opening up for new understandings regarding the youngest children in the kindergarten. I have had as goal, to contribute back to the kindergarten with new insight and understanding. I which to voice the voice of youngest group in the kindergarten that are not able state their concerns themselves. And to awaken the consciousness and interest of the adults, concerning their own role and practice working with the youngest children in the kindergarten.