Statens Lånekasse: Et effektivt styringsverktøy for høyere utdanning?

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan Lånekassen brukes som et styringsverktøy for å få flere til å fullføre en gradsutdanning. Studien tar utgangspunkt i relevant teori om public policy, og kvalitativ forskningsmetode knyttet til dokumentanalyse og dybdeintervju. Høyere utdanning er viktig for enkeltindivider og utvikling av samfunnet, og alle som tar høyere utdanning har mulighet til å søke om studiefinansiering gjennom Statens Lånekasse. Derfor er virksomheten et viktig styringsverktøy. Til tross for at høyere utdanning er gratis for mange, er det likevel registrert høyt frafall, viser Statistisk Sentralbyrå. Dette ønsker regjeringen å løse ved å stramme inn på studiestipendet. Det betyr at studenter som ikke fullfører en gradsutdanning ved universitet eller høyskole, potensielt kan sitte igjen med mer gjeld. Funn fra dokumentanalysen viser at frafall i høyere utdanning kan skyldes årsaker på individnivå, institusjonsnivå og systemnivå. Det vil si at årsakene blant annet knyttes til personlig motivasjon, struktur av studiet og relasjon til arbeidslivet. Det er også viktig å skille mellom frafall i form av de som bytter studieretning og de som avbryter studiet helt, da årsakene ofte ikke er overlappende. Det har tidligere vært iverksatt tiltak for å redusere frafall, der innføring av Kvalitetsreformen og opptrapping av studiestipendet fra 10 til 11 måneder, er eksempler på dette. Til tross for at det har ført til bedre studiekvalitet og akademiske resultater, har det dessverre ikke gitt ønskede resultater i form av redusert frafall. Videre viser resultater fra både dokumentanalysen og dybdeintervjuene at den nye stipendordningen er upopulær blant studentorganisasjoner ved flere universitet og høyskoler, og flere politiske partier som Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV). De mener det blant annet straffer de studentene som av ulike årsaker ikke har mulighet til å fullføre en hel gradsutdanning, eller ønsker å bytte studieretning eller institusjon. I denne studien er det for tidlig å si om den nye stipendordningen vil føre til at flere fullfører en gradsutdanning. Det er imidlertid nødvendig å undersøke de underliggende årsakene til frafall, og det kan tyde på at det å bruke Lånekassen som styringsverktøy, for å få flere til å fullføre, ikke er et virkemiddel som passer alle.