Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFauske, Laila Belinda
dc.contributor.advisorRingvold, Tore André
dc.contributor.authorTønder, Malin
dc.date.accessioned2020-10-26T14:11:33Z
dc.date.available2020-10-26T14:11:33Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9114
dc.descriptionMaster i estetiske fagen
dc.description.abstractDenne masteroppgaven har som intensjon å analysere en faglig motsetning i argumentasjonen mot deling av faget Kunst og håndverk på ungdomsskolen i 2016/2017. Med kritisk realisme som vitenskapelig ståsted, og kritisk diskursanalyse som metode, analyseres det i undersøkelsen fem innlegg fra debatten, med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan argumenterte institusjonsnivå og praksisfelt om kjønn og fagets egenart i den offentlige debatten om deling av Kunst og håndverk i 2016/2017? Innleggene analyseres med utgangspunkt i tre verktøy fra kritisk diskursanalyse for å avdekke hvordan innleggsforfatterne strukturerer sine identiteter gjennom sin argumentasjon. For å drøfte den faglige motsetningen i debatten benyttes teori om profesjon og kunnskap, forskning om kjønn i Kunst og håndverk, og det trekkes historiske linjer fra fagets tidligere kjønnsdeling, frem til i dag. Undersøkelsen viser at til tross for at fagfeltet var på samme side i debatten, fremsto det som splittet i hva som var de viktigste grunnene for at faget ikke burde deles. “Lærerstemmen” argumenterte klasseromsnært, og ytret blant annet bekymring for kjønnssegregering. “Institusjonsstemmen” argumenterte ideologisk og fremtidsrettet, om fagets egenart. Ved å belyse denne motsetningen har søkelyset blitt rettet mot skyggesiden av at faget har sin styrke som samlet. Skyggesiden er at etterdønninger av fagtradisjoner, hånd i hånd med samfunnets forventninger, fungerer som årsakskrefter for generering av kjønnsforskjeller i klasserommet. Undersøkelsen har dog avdekket at argumenter om kjønn i delingsdebatten fraskrev faget ansvar for egne kjønnsforskjeller. For at Kunst og håndverk skal kunne fornye seg på denne fronten, behøver faget å ta et oppgjør med egne fagtradisjoner, også gjennom videre forskning på kjønn. Avhandlingens praktisk-estetiske komponent består av to portretter laget gjennom digital bildemanipulasjon i kombinasjon med digital tegning, og har som hensikt å belyse problemstillingen visuelt, som kommentar til det skriftlige arbeidet.en
dc.description.abstractThis master’s thesis aims to analyze a divergence in the arguments against dividing the subject Art and Crafts in Norwegian lower secondary schools in 2016/2017. Grounded in critical realism as the scientific-theoretical point of view, and in critical discourse analysis as my method, five written responses from the debate are analyzed in an attempt to answer the following research question: How did the institutional level and the field of practice use arguments tied to gender and the subject’s distinctiveness in the public debate about dividing the subject Art and Crafts in 2016/2017? The responses are analyzed using three tools from critical discourse analysis, so as to uncover how the authors construct their identities through their argumentation. To discuss the contradiction in the debate, it is seen in light of theory about profession and knowledge, research about gender in Art and Crafts, and historical lines from the subject’s former gender division, up until today’s classroom situation. The study shows that despite people in the Art and Crafts field arguing for the same side in the debate, they appeared diverged in what were the most important reasons why the subject should stay unified. The “teacher voice” used arguments close to the classroom, expressing concern for a gender segregation as a possible result of the division. The “institutional voice” used ideological and forward-looking arguments, about the subject’s distinctiveness: its strength as a unified subject. By highlighting this contradiction, I have shed light on the darker side of the discourse supporting the idea that the subject derives its strength from being unified. That darker side is that repercussions of the subject’s traditions tied to former gender division, hand in hand with societal expectations, work as causal powers for generating gender differences in the classroom. The study uncovers that arguments about gender in the debate absolved the subject’s responsibility for the gender differences in the classroom. For Art and Crafts to renew itself regarding gender, it has to come to terms with its own traditions, including further research on gender. The practical work of this thesis, two portraits made through digital image manipulation in combination with digital drawing, intends to illustrate the research question visually, as a comment to the written work.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for estetiske fagen
dc.relation.ispartofseriesMEST;2020
dc.subjectKunst og håndverken
dc.subjectKjønnen
dc.subjectUndervisningen
dc.subjectUngdomsskolenen
dc.subjectDelingsdebatten
dc.titleOm deling av Kunst og håndverk - med fokus på kjønn og fagets egenart: En kritisk analyse fra debatten om deling av Kunst og håndverk, 2016-2017en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel