Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSæland, Mone Eli (hovedveileder)
dc.contributor.advisorPajalic, Zada (biveileder)
dc.contributor.advisorTerragni, Laura (biveileder)
dc.contributor.authorAaserud, Ingvill Veronica Blix
dc.date.accessioned2020-09-07T11:23:33Z
dc.date.available2020-09-07T11:23:33Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8889
dc.descriptionMaster i samfunnsernæringen
dc.description.abstractBakgrunn: Ruslidelser medfører økt behov for livsviktige næringsstoffer og redusert oppmerksomhet på mat og måltider, både fra de som rammes og de som skal hjelpe dem. Med psykisk lidelse i tillegg blir ruslidelsen verre. Hensikten med studien var å beskrive hvordan ansatte ved lavterskelinstitusjoner oppfattet mattilbudet de til daglig serverte beboerne, både før og underveis i intervensjonsperioden med økt søkelys på sunn og god mat. Fremtidige forbedringstiltak ble også vektlagt. Studien var tilknyttet pilotprosjektet «Mat mot overdoser» og Nasjonal Overdosestrategi 2019-2020, med særlig søkelys på somatisk helse- og ernæringstilstand i lavterskelinstitusjoner. Metode: Studien baserte seg på kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming. Det ble gjennomført fem semistrukturerte gruppeintervjuer inspirert av fokusgruppeteknikk (n = 15, med tre deltagere i hver gruppe) med ansatte fra fire lavterskelinstitusjoner på Østlandet. En selvutviklet intervjuguide var hovedinstrumentet for datainnsamlingen. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og deretter analysert i det kvalitative analyseprogrammet HyperResearch. Det ble benyttet kvalitativ innholdsanalyse etter Graneheim og Lundemans prinsipper. Studien ble godkjent av NSD. Resultater: Beboerne evnet ikke å ivareta sin ernæring; det sto og falt på andres initiativ. Varierende mattilbud på dagtid medførte at de som sov gjennom dagen gikk glipp av dette. Mattilbudet varierte mellom husene avhengig av finansielle og personalmessige ressurser. Ønske om mer mat og mer variasjon var uttalt og sammenfalt med intervensjonens målsetning. Flere beboeren responderte på den med å føle seg mer verdsatt, og stemningen på huset forbedret seg betydelig, med mindre utagering. Kanskje alt dette kunne bidra til færre overdoser? Mattilbudet har gjennomgått mange endringer de senere årene, men ennå er det rom for videreutvikling og forbedring. Konklusjon: Mattilbudet ved lavterskelinstitusjoner for mennesker med ROP-lidelser, har over lengere tid hatt uttalt forbedringspotensiale. Mye tyder på at mer mat, og sunnere og mer velsmakende mat, ikke bare virker positiv på brukernes helsetilstand, men også på omgivelsene.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeiden
dc.subjectROP-lidelseren
dc.subjectLavterskelinstitusjoneren
dc.subjectMattilbuden
dc.subjectFeilernæringen
dc.subjectUnderernæringen
dc.subjectOverdoseren
dc.subjectRusen
dc.subjectPsykiatrien
dc.titleMatens betydning for personer med ROP-lidelser på norske lavterskelinstitusjoner: En kvalitativ studie med refleksjoner fra ansatte.en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel