Show simple item record

dc.contributor.advisorLøndal, Knut
dc.contributor.authorNikolic, Silje Hoel
dc.date.accessioned2020-06-23T12:32:28Z
dc.date.available2020-06-23T12:32:28Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/8731
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er skrevet ved OsloMet - storbyuniversitet, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Oppgaven er en del av Master i Skolerettet utdanningsvitenskap, fordypning i kroppsøving og idrettsfag. Hensikten med masterstudien er å undersøke hvordan barns lek fremtrer i overgangsfasen fra barnehage til skole, og deres erfaring av leken i denne overgangen. I denne oppgaven inkluderes både skole og SFO i forståelsen av den institusjonaliserte skolehverdagen, og selv om formål og innhold er ulike for skole og SFO, er de knyttet til samme omgivelsene. For barna selv er det denne skolehverdagen de møter når de begynner på skolen. Studiens problemstilling er formulert på følgende måte: Hvordan fremtrer barns lek i overgangen fra barnehage til skole, og hvordan erfarer barna lek før og etter overgangen? Studien har en livsverdenstilnærming, og det har vært benyttet triangulering av kvalitative metoder, hvor både deltakende observasjon og semistrukturert livsverdensintervju har blitt gjennomført. Dette for å få frem både lekens fremtreden og informantenes erfaring av leken. Informantene bestod av fire jenter og fire gutter som gikk i samme barnehage og som begynte på samme skole. Utvalget er hentet fra Østlandsområdet. Med bakgrunn i et fenomenologisk perspektiv og i teorier om lek, beskrives leken og informantenes erfaringer i barnehagen og skolen/SFO. I analysen steg det frem to overordnede kategorier, den typiske leken og endringer av lek. Den typiske leken forekommer både i barnehagen og i skolen/SFO, mens endringer av lek er knyttet til forskjeller mellom barnehagen og skolen/SFO. Den typiske leken fremtrer som fire underkategorier: Gjørelek, værelek, fotballspill og lagelek. Endringer i lek fremtrer som underkategoriene fra heldagslek til pauselek, fra lekne voksne til faddere og fra utforskende lek til veiledet lek. Barnas erfaringer med leken kan beskrives på flere måter; glede, tilhørighet, vennskap, frustrasjon, smerte og anstrengelse. Konklusjon: Studien viser at det fremtrer former for lek som informantene erfarer både i barnehagen og i skolen. Det vil si at den typiske leken som skjer i barnehagen, følger barna i overgangen fra barnehage til skole. I overgangen fra barnehage til skole møter barna andre rammer, regler og pedagogikk, og dette fører til endringer av barnas lek. I barnehagen kunne barna i stor grad leke fritt hele dagen, mens på skolen skjedde leken først og fremst i skolens pauser; i friminuttene og i SFO-tiden. I barnahagen var det voksne som lekte sammen med barna, mens på skolen var det eldre elever, faddere, som lekte med dem. I barnehagen var det mye utforskende lek, blant annet i form av å undersøke og leke med insekter, mens på skolen var det veiledet lek hvor de voksne rettledet barn i deres lek. Barnas erfaringer med leken synes å være relativt like både før og etter overgangen fra barnehagen til skole/SFO, hvor deres erfaringer er knyttet til glede, tilhørighet, vennskap, smerte og anstrengelse. Barnas frihet med hensyn til når og hvor de kan leke synes noe mer begrenset etter overgangen. Etter overgangen erfares frustrasjon i forhold til endring av vennskap, regelstyring og tidsbegrensninger.en
dc.description.abstractThis masterthesis is written at Oslo Metropolitan University, Faculity of Education and International Studies. The thesis is a part of the Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Specialisation in Physical education and Sport. This thesis is an attempt to explore how childrens play appears and their experiences with play in transition from kindergarden to school. School and the After School Programme (SFO) are both included in the understanding of the institutionalized school day, even if their purposes and goals are not the same, do they share the same areas. For the children them selves, is this the school day they meet when attending at school. The Main question in this thesis is: How do childrens play appears in the transition from kindergarden to school, and how children experience play before and after the transition? The study has a lifeworld approach, and through triangualtion of qualitative research, has there been used participated observations and interviews with a personal life story view. The reason of this choice is to find out how childrens play appears and their personl experiences with play. In this study there was eight participants, more precisely four girls and four boys at the age of five or six years old. The selection comes from the Eastern part of Norway. The childrens play and their experiences of play in kindergarden and school are described through a phenomenologic view and theories of play. The analysis of det data showed to main categories of play, and that was the typically play, and changes of play. The typically play appears before and after the transition to school, while changes of play are attached to the differnces in kindergarden and school. The typically play appears in to do play, to be play, footballgame and to make play. Changes of play appears in from allday play to breakplay, from playfull adults to helpmatesplay and from exploring play to adult guided play. The childrens experiences with play can describes in many ways: joyful, connection, friendships, frustration, pain and effort. The study shows that the typically play that appears in kindergarden also appears after the transition to school. When the children starts at school, they meet new frames, regulations and philosophy which causes changes in childrens play. In the kindergarden the children could play all day long, while at school the play mostly belongs to the school breaks and SFO. In the Kindergarden there was adults who played together with the children, but in school there was older pupils, playmates, who played togheter with the children. In the Kindergarden there was a lot of exploring play like investigating and playing with differents insects, while at school it shows up guided play where adults guided the children in their play. The childrens experiences with play seems to be almost the same before and after the transition from kindergarden to school, which can describes through joy, connection, friendship, pain and effort. Experiense through fridom seams to be more limited after the transition. After the transition there was experience of frustration about changes of friendships, rules and timelimets.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen
dc.relation.ispartofseriesSKUT;2019
dc.subjectLeken
dc.subjectBarnehageen
dc.subjectOvergangen
dc.subjectSkoleen
dc.titleLek i overgangen fra barnehage til skoleen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record