| dc.description.abstract | Å kommunisere og samtale om matematikk i klasserommet er både et middel til læring og et læringsmål i
seg selv. Likevel viser internasjonal og nasjonal forskning at lærere avsetter lite tid i undervisning til å
samtale om matematikk. Forskning viser også til funn som indikerer at læringspotensialet som ligger i det å
samtale om matematikk ikke blir tilstrekkelig utnyttet i praksis. Denne avhandlingen søker mer kunnskap
om hvordan helklassesamtaler i matematikk kan fremme læring, og dette med hensyn på lærerens
samtalegrep i undervisning. I kraft av sin lederrolle blir læreres syn på kunnskap og læring i stor grad
bestemmende for hvordan samtalene utspiller seg i klasserommet. Derfor er følgende problemstilling stilt:
Hvordan kan lærerens spørsmål og responser under helklassesamtaler i matematikk skape rom for læring?
For å besvare denne problemstillingen er tre ungdomsskolelæreres spørsmål og responser fra tolv
helklassesamtaler, analysert ved å anvende to kodesystemer. Lærerspørsmål som fremkom av
datamaterialet er kodet etter spørsmålskategoriene til Boaler og Brodie (2004), og lærerresponsene er
kodet etter responskategoriene til Drageset (2014). Spørsmålstypene og responstypene er undersøkt i
sammenheng med samtalekonteksten de oppstod i, og det er analysert og drøftet hvordan samtalegrepene
ser ut til å skape rom for læring. Resultatene av studien viser at én av lærerne stiller flest fakta-og prosedyrespørsmål, noe som leder til at
elevene svarer kortfattet og raskt. Dette gjør at tempoet i undervisningen øker, og samtalene blir
usammenhengende. De to andre lærerne stiller flest spørsmål som undersøker betydninger og
sammenhenger i matematikk. Dette leder til lengre og mer utfyllende elevsvar. Den ene læreren
responderer på slike svar ved å demonstrere deler, eller hele løsningen på oppgaven som er gitt. Dette
gjør at elevenes deltagelse begrenses, og at læreren hindres i å avdekke deres forståelse grundigere. Den
andre læreren responderer ved å spille ordet tilbake til elevene, for videre grunngivning, vurderinger og
forklaringer. Med dette avdekkes elevenes forståelse, og samtalen blir konseptuell og sammenhengende.
Dette ser ut til å gi grobunn for læring.
De to anvendte rammeverkene indikerte ulike likhetstrekk mellom lærerne, noe som indikerte et behov for
en nærmere analyse og diskusjon av data. I denne prosessen kom både forhold som ble belyst av
rammeverkene, og forhold som ikke ble belyst av rammeverkene frem. Dette avdekket visse begrensninger
ved rammeverkene. | en |
