| dc.description.abstract | Bakgrunn: Sykelig overvekt er et økende folkehelseproblem både i Norge og resten av verden. Dette gir
bekymring da sykelig overvekt øker risikoen for å utvikle kroniske somatiske sykdommer som diabetes,
høyt blodtrykk, hjertesykdom, slag og ulike kreftformer. Sykelig overvekt kan medføre at daglige gjøremål
kan bli tyngre og vanskeligere å utføre, samt redusere den enkeltes selvfølelse og mestring i hverdagslivet.
Formål: 1) Beskrive deltagerne med henblikk på motivasjon for fysisk aktivitet, og
2) Undersøke sammenhenger mellom sosiodemografiske faktorer og motivasjon for fysisk aktivitet ved
kursstart, og ett år etter kursavslutning.
Metode: Studien er en longitudinell kohortstudie, hvor deltagerne er personer med sykelig overvekt som
deltok på et 10-ukers pasientopplæringskurs ved lærings- og mestringssenteret [LMS]. Data ble samlet inn
ved hjelp av spørreskjemaet Stages of Change Exercise [SoC-E] ved kursstart, og ett år etter
kursavslutning. For å beskrive deltagerne med henblikk på endringsstadium målt med SoC-E ble det utført
deskriptive analyser med frekvensfordelinger. Sammenhenger mellom sosiodemografiske faktorer og
motivasjon for fysisk aktivitet ble analysert med logistisk regresjon.
Resultater: Totalt 69 personer deltok i studien. Førtito (60,9%) av deltagerne rapporterte en positiv endring i
motivasjon for fysisk aktivitet frem til ett år etter kursavslutning. Motsatt hadde 27 (39,1%) av deltagerne en
negativ endring ett år etter kursavslutning. Det å ha høyere utdanning reduserte deltagernes sjanse for å
være fysisk aktiv ved kursstart, mens det å være i arbeid økte sjansen for å være fysisk aktiv ett år etter
kursavslutning.
Konklusjon: Høyere utdanning er ikke ensbetydende med å ha høy grad av motivasjon for fysisk aktivitet.
Personer med høyere utdanning kan også trenge støtte for å bli fysisk aktiv. Arbeidsdeltagelse synes å
være en viktig ressurs for å fremme motivasjon for fysisk aktivitet. | en |
