Skoleledelse i fremtidens skole

Abstract

Den nye læreplanen skal tas i bruk skoleåret 2020-2021 og før det kan skolene forberede seg på fagfornyelsen skoleåret 2019-2020. Denne oppgaven undersøker hvordan skoleledere forbereder sin skole for fagfornyelsen og om skolelederne benytter de fire forberedelsestiltakene NOU2015:8 (2015) anbefaler. Et annet mål med denne oppgaven er å undersøke hvordan skoleleder forbereder skolen på hvordan IKT-verktøy kan integreres i de fire kompetanseområdene i fagfornyelsen. Målet med min forskning er å få økt kunnskap om endringsprosesser i skolen og hvordan skoleleder håndterer og gjennomfører dette med tanke på fagfornyelsen. Aktivitetsteori er benyttet for å forstå hvordan skoleleder sin ledelse av skolen og eventuelle konflikter som kan oppstå. For å forstå Utdanningsdirektoratet rolle i fagfornyelsen inn mot skolelederne er aktivitetsteori også benyttet. Teorien gir oss kunnskap og noen begreper om endringsprosesser i skolen, skoleleder sin rolle i skolen og i endringsprosesser, IKT-verktøy i skolen og hvordan fremtidens skole kan se ut. Datagrunnlaget er basert kvalitative intervjuer av fem skoleledere i ungdomsskolen som holder til på Østlandet. Analysen viser at skolelederne forbereder skolen på fagfornyelsen, men dialogen mellom skolen og Utdanningsdirektoratet er varierende. Funnene mine antyder at IKT-verktøy benyttes i de fire kompetanseområdene, men dette er avhengig skolen tilgang til IKT-verktøy og helst en til en dekning. Samtidig mener noen skoleledere at det er vanskelig å følge en læreplan som ikke er implementert i skole.

The new curriculum will be implemented the school year 2020-2021 and before that time schools can prepare them self for the new curriculum. This assignment examines how school leaders prepare their school for the renewal of the curriculum and whether the school leaders use the four preparatory measures NOU2015: 8 (2015) recommend. Another goal of this task is to investigate how the school leader prepares the school for how ICT tools can be integrated into the four competence areas in the new curriculum. The goal of my research is to gain increased knowledge about change processes in the school and how school leaders handle and implement this with a view to the new curriculum. Activity theory is used to understand how the school leader directs the school and any conflicts that may arise. To understand the role of the Directorate of Education in the renewal of education towards the school leaders, activity theory has also been used. The theory gives us knowledge and some concepts about change processes in the school, school leader's role in school and in change processes, ICT tools in school and how the school of the future might look like. The data is gathered through qualitative interviews of five school leaders in the lower secondary school. The analysis shows that the school leaders prepare the school for the new curriculum, but the dialogue between the school and the Education Directorate could improve. My findings suggest that ICT tools are used in the four areas of expertise, but this is dependent on the school's access to ICT tools. Some school leaders believe that it is difficult to follow a curriculum that is not implemented in the school.