| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan elektrofaglærere kan legge til rette for relevant yrkesopplæring, gjennom å stimulere elevene til refleksjon mellom yrkespraksis og yrkesteori. Oppgaven viser hvordan målrettet arbeid med ulike typer reflekterende praktikum, og fokus på refleksjon, kan være et bidrag til å gi en god opplæring i elektrofag. Forskningsoppgaven har en teoretisk forankring til flere kjente pedagoger, slik som Donald A. Schön, John Dewey, Etienne Wenger, Hilde Hiim, og Dreyfus & Dreyfus, der alle fremmer et pragmatisk perspektiv på læring. Nøkkelord er refleksjon i og over handling, vekst som utrykk for læring i en progressiv skoletradisjon, deltakelse, identitet og mening i praksisfelleskap, relevant og tidsriktig opplæring i yrkesfunksjoner, samt utvikling av ferdighetsnivåer fra nybegynner til ekspert.
Innledningsvis har jeg tenkt på denne forskningsoppgaven som aksjonsforskning. Jeg har også brukt begrepet utviklingsprosjekt med case-studier. Til sist har jeg valgt å kalle gjennomføringen for aksjoner, i et aksjonsforskningsprosjekt. Jeg som forsker er selv deltaker, og betrakter fenomener innenfra. Dette er i motsetning til klassisk forskning, der forskeren er en ytre observatør, som ikke har anledning til å påvirke resultater.
Igjennom oppgaven har jeg fire aksjoner, der hver aksjon begynner med en praktisk øvelse, som er montasje, i kombinasjon med forelesning i teori, for deretter å veilede elever igjennom arbeidslogg og refleksjonsnotat. Først skriver elevene en strukturert arbeidslogg, og deretter et refleksjonsnotat som bygger på arbeidsloggen. Spiralen i hver aksjon består da av veksling mellom praksis og teori, og deretter logg og refleksjon, det vil si tre hoved-deler. I tillegg har jeg brukt gruppeintervju og observasjon som metode, for å finne ut hvor bevisst elevene er sin egen refleksjon, i handling, og over handling.
Data og funn er behandlet gjennom konstant komparativ metode, der kodene har vært relevans, refleksjon, og forholdet mellom praksis og teori, samt typiske faguttrykk for de representative programfagene. Deretter har jeg dratt ut essensen fra data og funn, og drøftet det opp mot relevant teori og min egen forståelse. Oppgavens kilde til kunnskap kan sies å ligge i skjæringspunktet mellom empirisme og rasjonalisme. Med dette mener jeg at kunnskapen, både for forsker og informanter, er oppnådd gjennom et samarbeid mellom erfaringene og fornuften, det vil si gjennom refleksjon mellom praksis og teori. Den empiriske dataen ligger likevel i arbeidslogger, refleksjonsnotater, intervju og observasjon. | en |
