Stressa forhold til mat? En kvalitativ studie om unge idrettsutøveres tanker og holdninger til mat

Abstract

Bakgrunn: Tidligere studier viser en høy forekomst av spiseforstyrrelser blant toppidrettsutøvere sammenlignet med den øvrige befolkningen, spesielt innenfor vektavhengige idretter. Lite forskning er gjort i forhold til unge idrettsutøveres matkultur, og for å finne ut mer om hvordan man kan forebygge spiseforstyrrelser er det behov for en bedre forståelse av utøvernes matkultur og forhold til mat. Hensikten med oppgaven var å finne ut mer om unge idrettsutøveres tanker og holdninger til mat, og hvordan matvanene og matkulturen er i ulike idrettsmiljøer. Metode: Kvalitativ metode ble benyttet i masteroppgaven. Det ble gjort semi-strukturerte dybdeintervjuer med ni toppidrettselever fra ulike toppidrettsgymnas i Norge. Utøvere fra både vektavhengige idretter og ikke-vektavhengige idretter ble rekruttert. Utvalget bestod først og fremst av utøvere fra utholdenhetsidretter og utøvere fra ballspillidretter. Intervjuene hadde en fenomenologisk tilnærming, og det ble gjort en konvensjonell innholdsanalyse av datamaterialet. Resultater: Utholdenhetsutøvernes matvaner og matkultur bar preg av struktur og planlegging. De spiste sunt og matpakken var en del av kostholdet deres. Ballspillutøvernes matvaner var noe mer tilfeldig, selv om de fleste ballspillutøverne også spiste sunt. Utøverne opplevde at det ble mer informasjon og fokus på ernæring jo høyere nivå de konkurrerte på. Første klasse på toppidrettsgymnas var en utfordring for noen av utøverne. Noen av utøverne mente at det var viktig å unngå et "stresset forhold til mat", og det kunne være bra å ha noen i miljøet som var litt avslappet til mat. Enkelte av utøverne mente det var feil at toppidrettsutøvere måtte være sunne hele tiden. Konklusjon:Gjennom intervjuene har vi sett at det var noen ulikheter mellom utøverne fra ballidrett og utøverne fra utholdenhetsidrett. Det kreves mer forskning på området, men muligens bør intervensjoner for å forebygge spiseforstyrrelser være mer spesifikke. Muligens bør en også intervenere tidligere, blant utøvere på lavere nivå. Første klasse på toppidrettsgymnas er en tid det er viktig å være bevisst på for personer som jobber med unge utøvere, da informantene opplevde dette første året som en utfordring. Det er viktig å unngå et overfokus på ernæring blant utøverne. Med tanke på forebygging av spiseforstyrrelser er det viktig at utøverne får lov til å være vanlige ungdommer også, og ha et noe mer "avslappet"� forhold til mat, hvor de ikke er nødt til å fokusere på idretten og prestasjonsernæring til en hver tid