dc.contributor.advisor | Grov, Ellen Karine | |
dc.contributor.advisor | Haug, Erik | |
dc.contributor.author | Sebakk, Karin Skogstad | |
dc.date.accessioned | 2018-12-10T14:23:57Z | |
dc.date.available | 2018-12-10T14:23:57Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/6421 | |
dc.description | Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling | en |
dc.description.abstract | Masteroppgaven består av en artikkel og en refleksjonsoppgave. Artikkelen omhandler
følgende problemområde og forskningsspørsmål:
Hvordan påvirker Active Surveillance (AS) og bivirkningene av kirurgi
prostatakreftpasientenes helserelaterte livskvalitet?
1. I hvilken grad er det er forskjell i disse to behandlingsgruppenes skår på helserelatert
livskvalitet?
2. I hvilken grad er vannlatnings- og seksualproblemer assosiert med helserelatert
livskvalitet når en sammenligner disse to behandlingsstrategiene for prostatakreft?
I artikkelen er det presentert bakgrunnen for studien, utvalget, metoden og resultatet. Studien
konkluderer med at pasientene i begge gruppene opplevde god helserelatert livskvalitet til
tross for at de opererte hadde signifikant mer lekkasje, brukte flere innlegg og opplevde
dårligere seksualfunksjon en de i AS-gruppen.
I refleksjonsoppgaven ønsker jeg å belyse hvilke mekanismer som eventuelt kan forklare
resultatene i studien. Ved gjennomlesning av artikler og litteratur pekte flere forfattere på
fenomenet respons-skifte (response shift) som en mulig forklaring på gode
livskvalitetsmålinger til tross for store helseplager. Andre har nevnt salutogenese og
opplevelse av sammenheng som grunnleggende for å opprettholde god livskvalitet selv om en
blir utsatt for store prøvelser. I refleksjonsoppgaven har jeg sett nærmere på disse teorienes
likheter og forskjeller. Slik jeg ser det, kan teoriene på hver sin måte og sammen forklare mye
av pasientenes helserelaterte livskvalitet, men også andre faktorer må tas med i betraktningen.
Hvilke måleinstrumenter eller spørreskjema som blir brukt er essensielt. Det er i en kvalitativ
studie sett at pasientene med prostatakreft ikke ser på de mest vanlige bivirkningene som et
helseproblem. Ulike metodiske tilnærminger får fram forskjellige perspektiver og det kan
synes som en mulighet at instrumentene som er brukt for å måle helserelatert livskvalitet i
denne studien, ikke klarer å fange opp nyanser som kanskje ville framkommet i et kvalitativt
intervju. Metodiske refleksjoner er derfor sentralt, spesielt når man velger standardiserte,
generiske instrumenter. | en |
dc.description.abstract | This master thesis consists of an article and a reflection paper. The article addresses the
following issues and research questions:
How do Active Surveillance (AS) and the consequences of surgery affect health-related
quality of life (HRQOL) for patients with prostate cancer?
1. To what extent is there a difference in these patient groups’ score on HRQOL?
2. To what extent are urinary- and sexual problems associated with HRQOL when
comparing the treatment strategies for prostate cancer patients?
The abstract enclosed the article contains a summary incorporating background, objective,
material and method, and results. The results from the study show no significant difference in
HRQOL between the AS and Radical Retropubic Prostatectomy (RRP)-groups despite
presence of significant differences when comparing sexual function, bladder control, and use
of pads. The majority of the respondents appear to adjust to their disease and report good
health-related quality of life, regardless of urinary bother and reduced sexual function.
The reflection paper highlights the mechanisms that might explain the results from the study.
Several previous articles and papers pointed to response shift as one explanation of good
HRQOL despite severe side effects after cancer treatment. Other studies mention the
Salutogenic theory, which includes Sense of coherence (SOC) as possible explanations to this
phenomenon. People with high degree of SOC may rely on available resources to face
challenges in life.
The reflection paper includes a comparison between the two theories, looking at similarities
and differences alike. Both theories, individually and together, can explain a large portion of
the good health-related quality of life. Other factors must, however, be considered. The
selection of and reflection on methodological approaches, measuring tools and questionnaires
are essential. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en |
dc.subject | Prostate cancer | en |
dc.subject | Prostatectomy | en |
dc.subject | Treatment outcomes | en |
dc.subject | Prostatic neoplasms | en |
dc.subject | Salutogenese | en |
dc.subject | Nursing | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762 | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808 | en |
dc.title | Helserelatert livskvalitet hos pasienter med prostatakreft – en sammenligning mellom aktiv overvåkning og kirurgi | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |