| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke ulike sosiomatematiske normer og om disse er forskjellig fra klasse til klasse med en og samme lærer. Studien tar utgangspunkt i to klasser på videregående skole; teoretisk matematikk 1T og praktisk yrkesrettet matematikk 1PY. Oppgavens overordnede forskningsspørsmål er:
Hvilke sosiomatematiske normer kommer til syne i ulike grupper, og hvilken rolle har lærerens spørsmål her?
Det er Yackel & Cobbs (1996) definisjon av sosiomatematiske normer som blir brukt i oppgaven. Dette handler kort sagt om hva som blir sett på som en elegant, annerledes eller effektiv løsning i matematikkundervisningen. En slik felles oppfatning eller forståelse rundt matematikk innad i en gruppe, er det som kalles for en sosiomatematisk norm. Sammenlignet med andre land har norsk skole i større grad hatt mer tradisjonell undervisning, elevene får mindre tid på oppgaver og lærere stiller færre oppfølgingsspørsmål (Klette, 2013). Den gjennomsnittlige ventetiden mange lærere bruker er under ett sekund (Streitlien, 2009). Med denne studien ønsket jeg å undersøke hvilke spørsmål som stilles av læreren i to ulike matematikkgrupper, og hvilken virkning dette kan ha på undervisningen. Det har også vært interessant å se hvilke sosiomatematiske normer som mulig ble avdekket. Lærerens spørsmål er i oppgaven knyttet opp mot spørsmålsmodellen til Solem & Ulleberg (2013), rammeverket til Drageset (2014), Mortimer & Scotts(2013) dimensjoner av kommunikasjon og de ulike lærerorienteringene til Askew, Rhodes, Brown, William & Johnson (1997). I studien blir det brukt kvalitative forskningsmetoder, i form av observasjon og intervju av lærer i etterkant. Innhentingen av datamateriale har forgått over tre uker, hvor observasjon ble gjennomført i 10 undervisningstimer i 1T og 5 undervisningstimer i 1PY. Resultater fra studien indikerer at det er en sammenheng mellom lærerens undervisningsstil og spørsmål, og sosiomatematiske normer som er blitt etablert i en elevgruppe. Gjennom en tilnærmet tradisjonell undervisning, her en lærebok- og oppgavestyrt undervisning, stiller lærer i større grad spørsmål som er ute etter svaret, og ikke på hvordan oppgaven skal løses eller om det finnes andre løsningsmetoder. En slik form for undervisning kan fremme elevenes instrumentelle forståelse framfor en relasjonell forståelse, siden fokuset er på regler og prosedyrer for utregning. Konklusjonen av analysen er at det var vanskelig å se noen eksplisitte sosiomatematiske normer, men ved flere anledninger var det potensial for utvikling av sosiomatematiske normer. | en |
