| dc.description.abstract | NTRODUKSJON: Det er estimert at en tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastes. Påkjenningen matproduksjon har på miljøet øker i omfang når vi produserer mat som ikke blir spist. I Norge står forbrukerne for 61 % av total mengde matsvinn, og unge voksne med små barn kaster mest. Det er behov for kunnskap om hva som skjer når denne gruppen håndterer mat, fra planlegging av innkjøp, matanskaffelse, oppbevaring, tillaging av mat, utnyttelse av rester, og hva som forårsaker at spiselig mat ender i søpla. Hensikten med studien er å undersøke småbarnsforeldres holdninger og atferd rundt matsvinn, samt å identifisere barrierer og muligheter for å endre atferd.
METODE: Denne studien har en kvalitativ tilnærming, inspirert av fenomenologi, og har benyttet fokusgrupper som datagrunnlag. Utvalget bestod av småbarnsforeldre mellom 32 og 50 år. Deltakerne ble rekruttert fra to barnehager, en i urbant og en i ruralt område. Totalt ble det rekruttert 10 deltakere, fordelt på to fokusgrupper.
RESULTATER: Deltakerne var bevisste på flere situasjoner som genererer matsvinn. De hadde mindre motvilje for å kaste mat med oppfattet lav verdi, mat som hadde mistet kvalitet, samt restemat som ikke utgjorde en porsjon. Samtlige mente det ga en vond følelse å kaste mat. Ingen tenkte bevisst på matsvinn ved handling av dagligvarer, men så et behov for større utvalg av pakningsstørrelser i butikken for å møte alle forbrukeres behov. De ønsket seg mer informasjon og kunnskap om mattrygghet for å selv kunne gjøre bedre vurderinger. Økonomi og miljøhensyn var de faktorene som trigget deltakerne til å ville kaste mindre mat.
KONKLUSJON: Å ha mulighet til å anskaffe riktig mengde mat er en strategi for å unngå matsvinn allerede i butikken. Det anbefales å styrke forbrukernes kunnskap om mattrygghet for å redusere usikkerhet. | en |
