Å spise for fremtiden. Erfaringer med og opplevd nytte av et matlagingskurs blant asylsøkere ved et integreringsmottak.

Abstract

Bakgrunn Forskning har vist at betingelser rundt migrasjonsprosessen gjør asylsøkere til en sårbar gruppe i forhold til utvikling av helseproblemer. Sosiale, økonomiske og språklige utfordringer de møter i mottakslandet kan gjøre det vanskelig å oppnå et næringsrikt kosthold. Studier antyder at det å gi tilpasset helse- og kostholdsinformasjon kan virke forebyggende på kostholdsutfordringene denne gruppen kan oppleve. I 2016 ble ‘Sunn start i mottak’-prosjektet igangsatt, og hadde som mål å utvikle tilpasset helse- og kostholdsinformasjon for asylsøkere. Høsten 2017 arrangerte en frivillig organisasjon et matlagingskurs for asylsøkere som bodde på et integreringsmottak, hvor materiellet som ble utviklet fra ‘Sunn start i mottak’-prosjektet ble tatt i bruk.

Hensikt og problemstilling Hensikten med studien var å undersøke erfaringene ved bruk av kostholdsinformasjon på et 8-ukers matlagingskurs for asylsøkere. Problemstillingen var: Erfaringer med og opplevd nytte av et matlagingskurs blant asylsøkere ved et integreringsmottak.

Metode Det ble benyttet kvalitativ metode i denne studien. Deltakende observasjon ble utført i forbindelse med et matlagingskurs for asylsøkere. I tillegg ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer av i alt 11 informanter som deltok på kurset.

Resultater Resultatene viser at asylsøkere har mange positive erfaringer med å være med på matlagingskurs, og at de opplever at kurset har gitt dem mye nyttig informasjon om mat og kosthold. Funnene indikerer at det å være med på et matlagingskurs kan medføre styrkede muligheter, ferdigheter og motivasjon blant målgruppen, noe som kan gjøre det enklere for dem å ta sunne matvalg.

Konklusjon Denne studien har vist at tilpasset kostholdsinformasjon basert på kultursensitive prinsipper resulterer i et positivt læringsmiljø for asylsøkere, hvor målgruppen opplever at de får nyttig kunnskap om kosthold og helse. Studien kan gi bedre innsikt i hvordan asylsøkere opplever kostholdsintervensjoner rettet mot dem som målgruppe, noe det i liten grad finnes norsk forskning på. Samtidig er det behov for mer forskning som tar for seg langtidsvirkningene av tilpasset kostholdsinformasjon for asylsøkere i Norge, samt flere tilpassede tiltak som kan tilrettelegge for asylsøkeres økonomiske og språklige utfordringer i møte med et nytt matmiljø.