En analyse av hvordan etterkrigstiden Norge konstruerte sannheten om kommunistene og hvilke muligheter og begrensninger denne sannheten skapte for neste generasjons selvutfoldelse og selvbilde

Abstract

Denne masteroppgaven i sosialt arbeid er i sin helhet kvalitativ, og belyses fra to sider. I den første delen har jeg valgt analyse av tekst som studiets metodiske innfallsvinkel. Her har jeg foretatt en kritisk nærlesing av Kråkerøyatalen. Dette er en tale holdt av tidligere statsminister i Norge, Einar Gerhardsen, den 29.februar 1948. Jeg har satt denne talen i sentrum for min historiske studie fordi den satte i gang en ny forståelse av kommunistene, og som etter hvert ble til majoritetens sannhetsforståelse. Den teoretiske rammen for analysen er Foucaults begreper om diskurs og utelukkelser. I studiets andre del har jeg intervjuet 2. generasjons kommunister for å belyse hvordan det er å vokse opp under en slik majoritetsforståelse. I denne andre delen er Bourdieus begreper om habitus og symbolsk makt valgt som analytisk rammeverk. Formålet med analysen er å synliggjøre hvilke muligheter og begrensninger etterkrigstidens samfunnsmessige, historiske og politiske prosess skapte for mine informanters selvforståelse og selvutfoldelse. Analysen viser at det i etterkrigstiden ble etablert en sannhetsforståelse av kommunistene som samfunnets forrædere, og at denne sannheten i ulik grad har påført mine informanter psykiske og sosiale omkostninger. Informantene har på tross av dette vært aktive i sin søken etter motmaktsstrategier for å gjøre den situasjonen de til daglig står i levelig og forståelig for seg selv. Denne motmakten kommer til utrykk i informantenes fortellinger som: Motfortellinger, åpenhet, en trassig insistering på å ha hatt rett, samt taushet. Gjennom disse strategiene forsøker informantene å omkode, skjule og utelate elementer med kommunistisk betydning i deres liv, til elementer uten kommunistisk betydning. De har i midlertidig bare delvis klart å maskere sin bakgrunn. Dette synliggjøres i fortellingene ved at de hele tiden pendler mellom det å forstå seg selv som inkludert eller ekskludert fra samfunnet. Flertallet av informantenes motmaktsstrategier har likevel ført til at de på ulikt vis har kunnet forholde seg til fortiden på en adekvat og forståelig måte. Dette sett i motsetning til mindretallets tause strategi, som har forsterket følelsen av skyld og skam og satt seg i kroppene deres i form av en mindreverdighetsfølelse. Min analyse viser at informantenes ulike motmaktsstrategier henger sammen med familiens tilgang til økonomisk, kulturell og sosial kapital, og dermed også til deres posisjon i det samfunnsmessige hierarkiet.

The Children of the Enemy: An analysis of how the post-war period constructed a truth about the Communists, and the restrictions this "truth" created for the next generation of self-expression and self understanding. This thesis in social work is entirely qualitative, and illuminated from two sides. In the first part, I have chosen an analysis of the text to study the methodological approach. Here I made a critical reading of the speech “Kråkerøyatalen”. This was a speech given by former Prime Minister of Norway, Einar Gerhardsen, on the 29th of February 1948. I've put this speech in the center of my historical study because it launched a new understanding of the Communists, which eventually became the majority's understanding of the truth. The theoretical framework for the analysis is Foucault's concepts of discourse and exclusions. In the study´s second part, I have interviewed the 2nd generation of communists to illustrate how it is to grow up under such a majority understanding. In this second part, Bourdieu's concept of habitus and symbolic power is selected as the analytical framework. The purpose of the analysis is to highlight the opportunities and limitations of postwar social, historical and political process created for the interviewed informants and their self-understanding and self-expression. The analysis shows that there was established a truth of understanding, during the post war period, where the Communists were considered as traitors of the society. This truth has to varying degrees caused my informants psychological and social costs. In spite of this, the informants have been active in their quest for “antagonist power strategy” to make the situation livable and understandable for them. This “antagonist power strategy” is expressed in the informants' stories; rewriting the history, openness, having a stubborn insistence of being right, and being complete silent. Through these strategies the informants are trying to encode, hide, and leave out elements of communistic influence in their lives which indicate their origin as children of Communists to elements without communistic background. However, they only partially managed to mask their origin. This is revealed in their stories where they constantly diverge between an understanding of being included or excluded from the society. The majority of the informants’ ”antagonist power strategy” has nevertheless led to various ways of relating to the past in an adequate and apprehensible manner. This is seen in contrast to the minority of the informants` ”silent strategy”, which have reinforced their feelings of guilt and shame. My analysis shows that the informants` various strategies turn out to be related to their families access to economic, cultural and social capital, and hence their position in the social hierarchy.