«Angst, depresjon og mestringstro blant pasienter i behandling på et rehabiliteringssenter under ytelsesavtale H – Hjertesykdommer. En pilotstudie.»

Abstract

Denne masteroppgaven handler om angst, depresjon og mestringstro hos pasienter med hjertelidelse i behandling på et rehabiliteringssenter. Psykiske lidelser er et sentralt folkehelseproblem, hvor angst og depresjon de mest utbredte psykiske problemene. Pasienter med hjertesykdommer er den hyppigste hoveddiagnosen ved sykehusinnleggelser i Norge. Hensikten med denne studien er å undersøke forekomsten av angst- og depresjonssymptomer og mestringstro hos pasienter med hjertesykdom. Dette vil gi økt kunnskap med betydning for helsearbeidere, ledere og pasienter tilhørende denne delen av helsetjenestene. Pilotprosjektet var en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse gjennom to standardiserte spørreskjema for å undersøke pasientenes mestringstro og angst- og depresjonssymptomer. 29 respondenter svarte på Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) og Norwegian Version of the General Perceived Self-Efficacy Scale (GSE), samt spørsmål om alder og kjønn i løpet den første uken på hjerterehabilitering. Utvalgets gjennomsnittsalder var 68,7 år (menn 65 år og kvinner 74 år), fordelt på 59% menn og 41% kvinner. HADS-T snitt 6,7, hvor 10,3% hadde cutoffskår på 15 eller mer. HADS-D snitt 2,8, hvor 6,9% hadde cutoffskår på 8 eller mer. HADS-A snitt 4,2, hvor 13,8% hadde cutoffskår på 8 eller mer. Pilotprosjektet fant at utvalget hadde lav grad av depresjon og høy grad av angst sammenlignet med befolkningen for øvrig. Yngre kvinner hadde en tendens til å ha mer angst. Kvinner hadde mer angst- og depresjonssymptomer enn menn. Snittet på mestringstro var 31 på en skala fra 10 (dårlig) til 40 (god). Både angst og depresjon påvirker mestringstroen negativt. Depresjon har den sterkeste korrelasjonen med mestringstro, ved at økt tendens til depresjon gir en lavere mestringstro. Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom. Depresjon har konsekvenser for livskvalitet, foreta og opprettholde livsstilsendringer, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling, samt gir større sannsynlighet for frafall fra hjerterehabilitering. Pasienter med angst og hjertesykdom har større risiko for infarkt, plutselig hjertedød, hjertestans eller behov for bypassoperasjon. Angst kan bidra til mer motivasjon for endringer i livsstil, men angsten kan også bli sykelig ved å tolke hverdagslige kroppslige symptomer at sykdommen har forverret seg. Mange hjertesykdommer kan komme brått på og for noen krevende å mestre. Mestringstro er betydningsfull for personer med hjertesykdom i forhold til endring av helseatferd med helsemessige gevinster. Med 29 respondenter og en svarprosent på rundt 30% er det for lite til å kunne representere et utvalg av populasjonen. Denne svakheten i forskningsdesignet gir dermed svakheter i generalisering.

This master thesis is about anxiety, depression and self-efficasy in patients with heart disease in treatment at a rehabilitation center. Mental disorders are a key public health problem, where anxiety and depression are the most common psychological problems. Patients with heart disease are the most common main diagnosis of hospitalizations in Norway. The purpose of this study is to investigate the occurrence of anxiety and depression symptoms and self-efficasy in patients with heart disease. This will provide increased knowledge of importance to health workers, managers and patients belonging to this part of the health services. The pilot project was a quantitative cross-sectional study through two standardized questionnaires to investigate patients' coping and anxiety and depression symptoms. 29 respondents responded to Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) and the Norwegian Version of the General Perceived Self-Efficacy Scale (GSE), as well as questions about age and sex during the first week of cardiac rehabilitation. The average age of the group was 68.7 years (men 65 years and women 74 years), divided among 59% men and 41% women. HADS-T average 6.7, where 10.3% had cutoff score of 15 or more. HADS-D average 2.8, where 6.9% had cutoff score of 8 or more. HADS-A cut 4.2, where 13.8% had cutoff score of 8 or more. The pilot project found that the group had low levels of depression and high degree of anxiety compared with the general population. Younger women tended to have more anxiety. Women had more anxiety and depression symptoms than men. The average score was 31 on a scale from 10 (poor) to 40 (good). Both anxiety and depression adversely affect mastering strain. Depression has the strongest correlation with self-efficasy, because the increased tendency to depression gives a lower self-efficasy. Depression is associated with an increased risk of death in heart disease. Depression has consequences for quality of life, make and maintain lifestyle changes, work ability and ability to comply with medical treatment, as well as greater likelihood of cardiac rehabilitation. Patients with anxiety and heart disease are at greater risk of infarction, sudden cardiac death, cardiac arrest or need for bypass surgery. Anxiety can contribute to more motivation for lifestyle changes, but anxiety can also be illicit by interpreting everyday bodily symptoms that the disease has worsened. Many heart disease can come abruptly and for some tough to master. Self-efficasy is important for people with heart disease in relation to changing health behaviors with health benefits. With 29 respondents and a response rate of around 30%, there is too little to represent a sample of the population. This weakness in research design thus gives weaknesses in generalization.