«Rus på huset» En kvantitativ studie om motoverføringer i rusbehandling

Abstract

Hensikten med dette studiet har vært å utforske utbredelsen av rusepisoder i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling(TSB) døgn, og kartlegge følelsene som oppstår hos hjelperen i en selvvalgt utfordrende situasjon der en rusepisode forekommer. Følelsene sees i lys av motoverføringsbegrepet. Det diskuteres utfordringer som disse følelsene kan skape i relasjonen mellom hjelper og pasient i lys av funnene om allianse og veiledning. Dette studiet kan bidra til en større forståelse og tematisering av følelsene hjelper kan oppleve i møte med pasienter som ruser seg på en døgnavdeling. Å sette fokus på følelsene som hjelper opplever er meningsfullt fordi følelser er helt essensielle for hvordan pasienten og hjelperen interagerer med hverandre. Hjelperens følelser kan her tenkes å være en viktig kilde for å øke kunnskapen rundt relasjonsarbeidet i psykisk helsearbeid. Metoden i dette studiet er kvantitativ og har et deskriptiv design. Studien er en tverrsnittsundersøkelse. Et stratifisert utvalg på N 114 utgjør grunnlaget for datamaterialet. Følelser er operasjonalisert og kartlagt ved hjelp av Feeling Word Checklist -58(FWC-58), et standardisert og validert instrument som er mye anvendt innen forskning av motoverføring i den terapeutiske relasjonen. Det er anvendt et strukturert spørreskjema som er digitalisert og distribuert via mail. Resultatene viser at de fleste respondentene hadde opplevd rusepisoder i TSB døgn (91,2%). Det kan derfor virke som at dette et relativt vanlig fenomen som oppstår i døgnbehandling av ruslidelser. Det inntreffer som oftest flere ganger i halvåret (36,5%). Det rapporteres flest tilfeller av inntak av flere sterke rusmidler i rusepisoden (53,8%). Faktoranalysen avdekket fire komponenter; avvist, omsorgsfull/betydningsfull, vaktsom/lei og trygg. Det sees statistiske sammenhenger mellom hvordan respondentene har skåret på komponentene sett i sammenheng med spørsmål om veiledning og allianse. Konklusjon og implikasjoner for videre praksis; Motoverføring er et fenomen som oppstår som en naturlig del av det å ha en profesjonell relasjon til en pasient. Hvis en i tillegg knytter fenomenet opp mot en utfordrende situasjon, slik som en rusepisode kan utarte seg, ser man i større grad rapportering negative ladede følelser. Funnene i aktuelle undersøkelse kan tyde på at det fremkommer i større grad negative ladede følelser i rusbehandling enn observert i øvrige empiriske studier. Det kan være flere grunner til dette, men generelt sett er det et godt utgangspunkt for videre forskning på tema. Funnene gir bare en indikasjon på hvordan dette kan være i virkeligheten, og er i liten grad førende. Dette skyldes blant annet studiets design, utvalgsprosess og et lavt nettoutvalg.

The aim of this study is to explore ITSA among patients in Interdisciplinary specialized drug treatment (TSB), and map the emotional response of the health care worker that arouse after a self-chosen situation where ITSA occurred. The emotional response of the health care workers are viewed in the light of the terms of countertransference. The consequences of the emotional response of the health care worker after ITSA is discussed in light of the impact it can have on the relationship between the health care worker and the patient, in light of the findings of alliance and guidance. This study can contribute a greater understanding of the emotional response of the health care worker after an episode of ITSA. Focusing on the health care workers emotional response is purposeful, because emotions are an essential part for how the patient and the health care worker interact. Emotions the helper may experience is here looked upon as an important source for increasing knowledge on the therapeutic relationship in mental health work. The method of this study is quantitative and has a descriptive design. The study is a cross-sectional study. A stratified sample of N 114 formed the basis for the data material. Emotions are operationalized and mapped using the Feeling Word Checklist -58 (FWC-58), a standardized and validated instrument that is widely used in countertransference research on the therapeutic relationship. A structured questionnaire was developed, digitalized and distributed by mail to the respondents. The results show that most respondents have experienced ITSA in TSB (91.2%). This points out that ITSA is a relatively common phenomenon that occurs in the day-to-day treatment of substance abuse disorders. Over a period of six months it occurs on several occasions (36.5%). Most cases include poly drug abuse of several strong drugs (53.8%). The factor analysis revealed four components of the emotional reaction of the health care workers; rejected, caring / significant, alert / tired and safe. There is a statistical coherence between how respondents have cut the components in the context to the questions regarding guidance and alliance. This study concludes and implicates that countertransference is a phenomenon that occurs as a natural part of having a professional relationship with patients with drug addictions. If ITSA is seen in light of a challenging situation, as it can play out in a treatment facility, it's seems more likely to report negative charged emotions. The findings in the current investigation may indicate that there is a higher occurrence of negative feeling amongst health care workers in the treatment of addiction, than observed in other empirical studies with other types of psychopathology. There may be several reasons for this, but this is generally a good starting point for further research on the topic. The findings provides only an indication on how this could play out in reality, and is to a small extent leading. This is due to the design of the study, the selection process and a low net participation