Hvem er familien? En diskursanalyse av Stortingsmelding 24 (2015-2016) Familien, ansvar, frihet og valgmuligheter.

Abstract

Gjennom yrket som barnehagelærer og gjennom masterstudiet i barnevern har jeg blitt nysgjerrig på hvordan familiebegrepet blir konstruert i ulike diskurser. Våre private valg knyttet til familielivet formes i større og større grad av den familiepolitikken vi har i Norge i dag. Jeg har i denne oppgaven derfor valgt å gjøre en diskursanalyse av et offentlig politisk dokument for å se nærmere på hvordan familiebegrepet konstrueres i den familiepolitiske diskursen. Datamaterialet jeg har valgt å analysere for å utforske dette nærmere er Stortingsmelding nr. 24. (2015 2016) Familien- ansvar, frihet og valgmuligheter. Denne teksten er et godt utgangspunkt for min analyse fordi den legger frem forslag til fremtidig familiepolitikk, og sier noe om hvordan familieliv bør gjøres. Oppgaven har en poststrukturalistisk tilgang til forskning, hvor selvfølgeliggjorte forståelser om familie og familieliv blir gjenstand for kritisk lesning. I denne oppgaven vil det være selve språket i familiemeldingen som er i fokus. I analysen har jeg valgt å la meg inspirere av Laclau og Mouffes nodalpunktsanalyse for å kunne studere hvilke begreper og egenskaper som knyttes til familiebegrepet. Meldingen kan sies å fremstille kjernefamilien som et ideal som andre familieformer blir ordnet etter, blant annet fordi ekteskap, samboerskap og felles husstand blir løftet frem som naturlige bestanddeler ved familien. På denne måten utelukkes til dels familier bestående av en omsorgsperson og familier som er fordelt over flere husstander fra familiebegrepet. Familie beskrives også som et universelt, godt og evigvarende fellesskap, noe som bidrar til en idyllisk fremstilling av begrepet familie.

Through my profession as a kindergarten teacher and during my Post Graduate Studies specializing in Child Protective Services I became interested in how the concept of family was being interpreted in various discourses. Personal choice in regards to family life, seems to be increasingly shaped by the Norwegian Government's Family Policy. This is why I have chosen to study the way in which the familyterm is constructed in a public political document through discourse analysis. The file I have chosen to investigate is The parliament message 24 (2015 2016) Family-, responsibility, freedom and choice. This document serves as an appropriate basis for the analysis as it proposes suggestions for future Family Policy and contains information on how family-life should be organized. The analysis makes use of a post structuralist approach to research in which naturalised understandings regarding family and family life are objected to critical analysis. The focus of the analysis will be on the language used in the Family Report. Laclau and Mouffes study of nodal points in discourse analysis has inspired the way in which the concepts and characteristics attached to the family term have been analysed. The parliament message can be interpreted to represent the nuclear family as an ideal according to which other family constructs are organized. One of the reasons for this is that marriage, cohabitation and a common household are seen as the natural constituents of a family. Families consisting of a single caregiver and families not situated under one roof are excluded from the term family, in addition to others. A family is also depicted as a universal, good and everlasting community, which contributes to an idyllic representation of the family term.