Åpne forskningsbibliotek. Innledende betraktninger

Abstract

Åpenhet er et honnørord i dagens samfunnsutvikling generelt og i bibliotek- verdenen spesielt. Det ser ut til å være et ønske og en forventning om at trans- parens og demokratisering skal følge i digitaliseringens kjølvann. I bibliotekene endres både brukervanene og tenkningen om hva bibliotekenes samfunnsoppdrag er. Selve bibliotekrommet åpnes, med aksept for et høyere lydnivå og flere aktiviteter under samme tak. Også nyere biblioteks arkitektur signaliserer åpenhet og at kunnskap er noe som skal være tilgjengelig for alle. Samtidig har åpenhet blitt en stadig viktigere verdi også i akademia. Det er et uttalt mål at publikasjoner og forskningsdata i størst mulig grad skal være åpent tilgjengelig, og ved universiteter og høyskoler blir det satset på åpne, nettbaserte undervisningsformer. Mye av denne utviklingen involverer bibliotekene, noe vi også ser når bibliotekarer bidrar i ulike prosjekter der faggrenser «åpnes opp», og når også universitets- og høyskolebibliotekene utvikles som møteplass og debattarena. Alt dette endrer forutsetningen for bibliotekdrift og samhandlingen med bibliotekenes brukere. I denne boka vil vi ta for oss noen av de mange fasettene av åpenhetsarbeidet som foregår i forskningsbibliotekene. Forskningsbibliotek er en mangfoldig kategori. Det favner alt fra små samlinger av ressurser ved forskningsinstitutter til de store universitetsbiblio- tekene. For vårt formål vil «forskningsbibliotek» i hovedsak referere til biblio- tekene i universitets- og høyskolesektoren, og til Nasjonalbiblioteket; det vil si bibliotek som primært er innrettet mot å støtte forskning, undervisning og studier.