”Det urolige barnet” Fra bekymring til handling - En intervjustudie av læreres meldepraksis av ”urolige barn” til PPT og barneverntjenesten

Abstract

Urolig adferd er et av de vanligste symptomene på at noe er galt, men å finne årsaken til adferden kan være kompleks fordi det kan være uttrykk for en rekke forhold. Som en aktiv deltaker i barns liv kan lærere spille en viktig rolle i å forandre en utfordrende situasjon for barn. Skolens nærmeste offentlige samarbeidspartnere knyttet til elever med en problematisk skolesituasjon er PPT og barneverntjenesten. Denne studien tar for seg læreres meldepraksis av ”urolige barn” til PPT og barneverntjenesten. Mitt materiale består av seks kvalitative intervjuer med lærere i grunnskolen. Fokuset i studien har vært å finne ut hvilke forståelser lærerne tar i bruk fra en bekymring for et urolig barn oppstår til de melder videre til PPT eller barneverntjenesten. Materialet analyseres med inspirasjon fra sosialkonstruksjonisme og institusjonell etnografi. Ved hjelp av det analytiske begrepet forhandling, har jeg forsøkt å vise hvordan lærerne konstruerer forståelser, mening og kunnskap i samhandling med andre. Med elementer fra institusjonell etnografi har jeg forsøkt å nøste opp i de i de lokale og translokale relasjonene lærerne er en del av. Analysen viser at det ikke en entydig oppfatning av hva som inngår i fenomenet ”urolige barn”. Dette kom til uttrykk ved at lærerne trakk frem både indre og ytre uro som karakteristika på kategorien ”urolig”. Det er først og fremst tegn ved barna som trekkes frem som bekymringsfulle, som angst og utagerende adferd, men tegn ved foreldrefunksjonene ble også gjort relevant. I analysen vises det til flere framstillinger av PPT og barneverntjenesten. PPT ble av flere lærere framstilt som fraværende, mens barneverntjenesten ble beskrevet som et lukket system på bakgrunn av sin strenge taushetsplikt. Lærerne gav uttrykk for at meldeprosessen kan være en krevende affære og trakk fram drøfting med andre kollegaer som svært viktig i prosessen. Interne og eksterne fora, samt drøfting med de to instansene ble også beskrevet som nyttige verktøy for å øke forståelsen og dele kunnskap vedrørende en bekymring.

Restless behavior is one of the most common symptoms that something is wrong. Finding the cause of the behavior can be a complex matter because it may reflect a number of factors. As an active participant in the lives of children, teachers can play an important role in changing a challenging situation for a child. The Educational-Psychological Service (EPS) and the Child Protective Services (CPS) are the schools nearest public partners related to students with a problematic school situation. This study examines the teachers' reporting practice of " troubled children " to the EPS and the CPS. My material consists of six qualitative interviews with teachers in primary schools. The focus of the study was to determine which understandings teachers using of a concern for a troubled child occurs to the reports on to the EPS or the CPS. The material is analyzed with inspiration from social constructionism and institutional ethnography. By using the analytic concept of negotiation, I have tried to show how teachers construct understandings, meaning and knowledge in interaction with others. With elements of institutional ethnography I have tried to unravel the local and trans- local relationships teachers are part a of. The analysis shows that there is not a clear perception of what is included in the phenomenon of " troubled children ". This was expressed by teachers highlighted both internal and external turmoil as characteristics of the category " uneasy ". It is primarily character by children who are mentioned as worrisome, such as anxiety and disruptive behavior, but signs of the parental functions were also made applicable. In the analysis reference is made to several presentations of the EPS and the CPS. The EPS was by several teachers portrayed as absent, while the CPS was described as a closed system on the basis of its strict confidentiality. Teachers expressed that the notification process can be an arduous affair and pointed discussion with other colleagues as extremely important in the process. Internal and external forums, and discussion with the two bodies was also described as useful tools to increase understanding and sharing the knowledge regarding a concern.