Elevenes identifisering til matematikkfaget
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/404Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Temaet for oppgaven er hvordan elevene identifiserer seg med matematikkfaget i forhold til
hvilken kontekst de undervises i. Det er to ulike kontekster som blir satt i fokus, tradisjonell
og reform. Den tradisjonelle undervisningen innebærer lærerens formidling, elevene gjør
individuelle oppgaver og det blir lagt stor vekt på fagets algoritmer og produkter. Elevene får
lite spillerom og blir det man kan kalle passive i læringskonteksten. Den andre konteksten
som blir satt i fokus, reform, er på mange måter mer aktiviserende enn den tradisjonelle. Dette
er en undervisningsmetode som vokste frem på 1900 – tallet, og setter elevenes utforskning
og problemløsning i sentrum. Fokuset settes i høyere grad på diskusjoner, å se sammenhenger
mellom begreper og å gi elevene mulighet til å bli en større del av faget. For å kunne se
ulikheter og forskjeller, fokuserer denne oppgaven på å se hvilken identitet til matematikk
elevene skaper i disse ulike kontekstene.
Utgangspunktet for oppgaven har spørsmålsformuleringen:
Vil en mer aktiviserende matematikkundervisning medføre at elevene i høyere grad skaper
identitet til matematikkfaget?
Identitet til matematikkfaget går ut på hvordan elevenes forhold til konteksten er. Er det slik
at de i stor grad engasjerer seg og viser interesse, eller ikke. Oppgaven gir et bilde av elevenes
engasjement i den opplevde undervisningskonteksten.
Den tyngste delen av teorien som brukes ligger hos Jo Boaler (2000, 2002, 2003), som har
sett på mye av det samme som meg, bare i USA og England. Det er tre grunnelementer hos
Boaler som i denne oppgaven brukes for å kartlegge elevenes identitet til faget. Disse
elementene er ”figured world”, ”positioning” og ”authoring”. Hvordan konteksten er formet
og hvordan elevene posisjonerer seg innenfor denne konteksten, har mye å si for hvilken
identitet elevene skaper til faget. Oppgavens fokus er å belyse utviklingen av denne
identiteten innen de to overnevnte kontekstene. Siden læreren har mye å si for hvordan
konteksten skapes, vil oppgaven også omhandle hvilke kunnskaper en lærer må besitte i en
mer aktiviserende undervisningskontekst.
4
For å kunne få et bilde av elevenes posisjonering og opplevelse av undervisningskonteksten,
ble det brukt en kvalitativ forskningsmetode. Først ble de deltagende klasserommene
observert rundt fire uker, deretter ble elever og lærer intervjuet. Dette medførte at det ble
skapt et godt bilde av de ulike undervisningskontekstene.
Denne masteroppgaven er ikke ment som allmenngyldig, men prøver å kaste lys over noen
utfordringer som finnes i Norske matematikklasserom.
Jeg konkluderer med at det spiller en stor rolle for elevenes læringsutbytte i matematikk
hvilken kontekst de blir undervist etter. Funnene mine viser at elevene skaper en større
identitet til faget i en mer aktiviserende kontekst, men hvorfor og hvordan vil i stor grad bli
belyst gjennom oppgaven.
Beskrivelse
Master i grunnskoledidaktikk