| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er samspillet mellom begrepsendringer og politiske endringer. Gjennom en kombinasjon av Reinhart Kosellecks og Quentin Skinners begrepshistoriske tilnærminger, er integreringsbegrepet fulgt gjennom fem stortingsmeldinger om innvandring i perioden 1973 til 2004. De analytiske begrepene synkron analyse, diakron analyse, semantisk felt og retoriske omskrivninger er brukt i et forsøk på å kartlegge hvilke semantiske endringer som har skjedd med integreringsbegrepet og hvordan disse aktiverer og legger til rette for nytt velferdspolitisk handlingsrom. Analysen viste at integreringsbegrepet gradvis har endret innhold gjennom denne perioden. Begrepet trekker etter hvert nye grenser for utfoldelse av opprinnelig kultur og tradisjon, samtidig som krav til aktiv samfunnsdeltakelse blir en mer en sentral komponent. I Stortingsmelding 49 (2003-2004) avgrenses imidlertid integreringsbegrepet igjen på en ny måte, og dets samfunnsmessige og politiske relevans innsnevres. Gjennom retoriske omskrivninger skapes det et semantisk, normativt og politisk skisma mellom ”integrering” på den ene siden og ”mangfold” på den andre. Når disse adskilles gis mangfoldsbegrepet samtidig et nytt, spesifikt ideologisk innhold. Resultatet er et integreringsbegrep fratatt sin mangfoldsdimensjon og et liberalistisk orientert mangfoldsbegrep som legitimerer velferdspolitiske reformer. | nob |
