| dc.description.abstract | Bakgrunn: Retten til individuell plan ble fra 1. januar 2004 lovfestet i lov om sosiale tjenester. En individuell plan er et styringsverktøy som kan anvendes i et tverrfaglig samarbeid i endringsprosesser - med bruker i fokus. Personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan dersom de ønsker det. Likevel er det få personer med rusmiddelavhengighet som har en slik plan.
Formål: Hovedmålsettingen med oppgaven er å identifisere faktorer som hemmer og fremmer igangsetting av individuell plan for rusmiddelavhengige. De funn som synes å være hemmende i dette arbeidet, drøftes ut fra kognitive motivasjonsteorier, for å få en dypere forståelse av disse faktorenes innvirkning på de ansatte i den kommunale rusomsorgen.
Metode: For å få svar på forskningsspørmålet, gjennomførte jeg en kvalitativ intervjuundersøkelse med fem sosialarbeidere i den kommunale rusomsorgen i Oslo kommune, nærmere bestemt i Rusmiddeletaten.
Resultater: Undersøkelsen synliggjorde både faktorer som synes å fremme arbeidet med igangsetting individuell plan med rusmiddelavhengige, og faktorer kan virke hemmende på dette arbeidet. Faktorer av positiv karakter er at alle institusjonene i undersøkelsen kunne vise til en fast møtestruktur med fagfora til å ta opp ulike temaer, blant annet individuell plan. I tillegg opplevde informantene i stor grad både å ha tilstrekkelig med tid til å følge opp brukere og derigjennom opparbeide gode relasjoner med dem. Når det gjelder kompetanse og forståelse av individuell plan som verktøy, så mener alle informantene at de selv har tilstrekkelig grunnleggende kompetanse på området.
Faktorer som synes å hemme igansetting av arbeidet med individuell plan var blant annet at ingen institusjoner i undersøkelsen hadde utarbeidet skriftlige rutiner for dette arbeidet, utover det som er pålagt i loven og individuell plan tas opp i svært liten grad som tema i de faglige møtepunktene på insitusjonene. I tillegg råder det fortsatt noe usikkerhet rundt hvilken rolle og ansvar de ansatte i Rusmiddeletaten har i forhold til igangsetting av IP og informantene var usikre på om alle deres kollegers og ledere hadde tilstrekkelig kompetanse på dette området.
5
Konklusjon: Studien viser at selv om det er mange faktorer som fremmer igangsetting av arbeidet med individuelle planer for personer med rusmiddelavhengighet, er det fortsatt store utfordringer på dette feltet. Det synes nødvendig å fortsatt ha et tydelig fokus på viktigheten av å utarbeide individuell planer for å koordinere tjenestetilbudet til brukere som har behov for langtidsoppfølging av helse- og sosiale tjenester. | nob |
