Kompetanseutvikling i norsk biblioteksektor - En kritisk diskursanalyse

Abstract

Kompetanseutvikling var et stort og viktig tema i Bibliotekreform 2014, initiert av daværende ABM-utvikling. Det ble foreslått et kompetanseutviklingsprogram som skulle gi et samlet kompetanseløft for hele den norske biblioteksektoren. Jeg undersøker hvordan konseptet om kompetanseutvikling kom til uttrykk som diskurs i utredningsarbeidet til ABM.utvikling, og deretter hvordan det ble videreført i Stortingsmeldingen (2009) og utviklingsarbeidet til Nasjonalbiblioteket. Ved å undersøke tekstene på ordnivå, grammatisk nivå og tekstnivå fant jeg et mangetydig kompetansebegrep som sjelden er definert. De mange betydningene gjør at tekstene spriker i mange retninger, og gjør det vanskelig å fastslå et felles referansepunkt. Samtidig er diskursen preget av motsetninger som kommer til syne mellom formell kompetanse som gir adgang til bibliotekstillinger, og forståelser fra kunnskapssamfunnet som vektlegger generiske og holistiske kompetanser. Bibliotekarene som fremstår som passive mottakere av kompetanseutvikling, kan være et interessant utgangspunkt for videre studier av eventuelle profesjonaliseringsstrategier.

Skills development was a large and important topic in Library Reform in 2014, initiated by the former ABM development. It proposed a competence development program that would result in an overall competence improvement for the entire Norwegian library sector. I examine how the concept of competence expressed as discourse in the assessment work to ABM.utvikling, and then how it was continued in the White Paper (2009) and the development of the National Library. By examining the texts on word level, grammatical level, and text level I found an ambiguous competence concept which is rarely defined. The multitude of meanings allows texts to diverge in many directions, making it difficult to determine a common reference point. The discourse of competence development is characterized by contradictions that appear between formal qualifications giving access to library positions and understandings of knowledge society that emphasizes generic and holistic competencies. The librarians who appears as passive recipients of competence, could be an interesting starting point for further study of any professionalisation strategies.