Seksualitet som tema i familieterapi - Selvrapporteringer fra familieterapeuter
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/3425Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan familieterapeuter forholder seg
til temaet seksualitet i par- og familieterapi. Dette ble undersøkt ved å sende en elektronisk
spørreundersøkelse til medlemmer av Norsk forening for familieterapi (NFFT).
Tidligere forskning på dette temaet har vært gjort i USA ved forskerne Steven Harris og Kelli
Wenner Hays som utførte en kvantitativ undersøkelse blant 350 tilfeldig utvalgte medlemmer
av den amerikanske familieterapiforeningen. Det er denne spørreundersøkelsen som brukes i
redigert utgave i denne undersøkelsen. Deres forskning viser at opplevd kunnskap om
seksuelle tema, utdanning innenfor seksualitet og mottatt veiledning innen seksuelle tema
predikerer hvor komfortabel man er med seksualitet som tema i terapi. Videre fant Harris og
Hays at utdanning innenfor seksualitet og mottatt veiledning innen seksuelle tema, komfort
med seksuelle tema i terapi og klinisk erfaring med seksuelle tema predikerer hvor mye
initiativ man tar til kliniske samtaler om seksualitet.
I denne oppgaven brukes de teoretiske perspektivene salutogenetisk perspektiv og
sosiokulturelt perspektiv. Begge disse perspektivene har et fokus på hva som gjør at
mennesker kan holde seg friske og hva som gjør at de mestrer. Det sosiokulturelle
perspektivet, med Bronfenbrenners økologiske modell, gir et bredt blikk på informantene og
brukerne deres hvor systemene som omgir dem også tas med inn fokus.
Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at informantene i liten grad opplever at seksualitet er
tematisert i utdanningen. De opplever at de i liten grad mottar veiledning på seksuelle tema.
På tross av dette viser resultatene at informantene opplever å ha kunnskap om seksualitet og
opplever at de tar initiativ til samtaler om seksualitet. Videre viser resultatene at informantene
kompenserer for manglende utdanningsbakgrunn med å lese faglitteratur og gå på workshops
og kurs. De kompenserer også for manglende veiledning ved å drøfte saker med kolleger.
I avslutningen oppsummeres hovedfunnene, konsekvenser av forskningen drøftes og det gis
anbefalinger for videre forskning. The purpose of this master thesis is to examine how family therapists relate to the subject of
sexuality in couple- and family therapy. This was studied by distributing an electronic survey
to members of the Norwegian Association for Family Therapy (NFFT).
Earlier research on this topic has been done in the United States, by Steven Harris and Kelli
Wenner Hays who executed a quantitative study among 350 randomly chosen members of the
American Association for Family Therapy. Their search showed that knowledge of sexual
topics, education in sexuality and received supervision on sexual topics predicts how
comfortable the therapist is with sexuality as a topic in therapy. Harris and Hays also
discovered that education in sexuality, received supervision on sexual topics, how
comfortable the therapist is with sexual topics in therapy and clinical experience with sexual
topics predicts how much initative the therapist will take in clinical conversations in sexuality.
The theoretical perspectives salutogenic perspective and socio-cultural perspective are used in
this thesis. Both these perspectives focuses on what ensures health and coping mechanisms.
The socio-cultural perspective, with Bronfenbrenners ecological model, gives a broad
perspective on the informants and clients where the systems that surrounds them are also
given focus.
The main findings from the survey was that the informants experience that sexuality is
thematisted to a limited extent in their education. They experience that they receive limited
supervision on sexual topics. Despite these findings the informants experience that they have
knowledge of sexuality and experience that they initiate conversations about sexuality in
therapy. The survey also shows that the informants compensate for the lack of education by
reading relevant literature and by attending workshops and courses. They also compensate for
the lack of supervision by discussing cases with coworkers.
The conclusion summarizes the main findings and the concequences of the research is
discussed. Recommendations for further studies is given.
Beskrivelse
Master i familiebehandling