Show simple item record

dc.contributor.advisorOttestad, Inger
dc.contributor.advisorHenriksen, Christine
dc.contributor.advisorUlven, Stine Marie
dc.contributor.authorBrenno, Silje Golberg
dc.date.accessioned2016-10-13T08:29:33Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/3393
dc.descriptionMaster i samfunnsernæringen_US
dc.description.abstractBakgrunn: I senere år har helserelatert livskvalitet fremfor sykelighet og dødelighet vært sentralt mål i folkehelsearbeidet. Aldersforskning er ikke entydig på eldres helsetilstand. Det foreligger lite kunnskap om helserelatert livskvalitet blant hjemmeboende eldre i Norge. I tillegg foreligger lite kunnskap om sammenhengen mellom helserelatert livskvalitet, og ernæringsstatus, fysisk- og kognitiv funksjon. Hensikt: Den primære hensikten var å beskrive helserelatert livskvalitet blant hjemmeboende personer ≥ 70 år i Skedsmo kommune ved bruk av Short Form-36v2 (SF-36v2). Den sekundære hensikten var å undersøke sammenheng mellom helserelatert livskvalitet og ernæringsstatus, fysisk- og kognitiv funksjon. Metode: Reliabilitet og begrepsvaliditet for SF-36v2 ved bruk blant eldre ≥ 70 år, ble undersøkt ved bruk av programvaren QualityMetric Health Outcomes™ Scoring Software 4. Helserelatert livskvalitet ble undersøkt ved bruk av SF-36v2 blant 406 hjemmeboende eldre ≥70 år. Videre ble ernæringsstatus undersøkt ved bruk av Mini Nutritional Assessment (MNA) og BodyMassIndex (BMI), fysisk funksjon ble målt ved bruk av Short Physical Performance Battery (SPPB) og gripestyrke, og kognitiv funksjon ble undersøkt ved bruk av Mini Mental Status Evaluering (MMSE). Resultater: Reliabilitets- og validitetsanalysen viste at SF-36v2 var egnet til å måle helserelatert livskvalitet i utvalget. Menn hadde signifikant høyere poengsum på 3 helsedomener sammenliknet med kvinner (p≤0,03). De eldste deltakerne (≥ 80 år) hadde signifikant lavere poengsum på 7 helsedomener for kvinner og 5 helsedomener for menn, sammenliknet med de yngste deltakerne (70-74 år) (p ≤ 0,02). Alle helsedomenene korrelerte positivt og signifikant med MNA, SPPB og gripestyrke (p ≤0,04). Konklusjon: Deltakerne i studien hadde god helserelatert livskvalitet, men helserelatert livskvalitet var lavere hos kvinner sammenliknet med menn, hos eldre sammenliknet med yngre, og hos de eldste kvinnene (≥ 80) var helserelatert livskvalitet lavest. Studien viser også at ernæringsstatus og fysisk funksjon er assosiert med helserelatert livskvalitet, og at MNA totalsum kan være en indikator på helserelatert livskvalitet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeiden_US
dc.relation.ispartofseriesMAEH;2016
dc.subjectHjemmeboende eldreen_US
dc.subjectHelserelatert livskvaliteten_US
dc.subjectErnæringsstatusen_US
dc.subjectMNAen_US
dc.subjectKognitiv funksjonen_US
dc.subjectFysisk funksjonen_US
dc.titleHelserelatert livskvalitet blant eldre ≥70 år i Skedsmo kommuneen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record