| dc.description.abstract | Lærlingordningen er en del av elevenes yrkesutdanning. Elevene som ønsker å fullføre sin yrkesutdanning for å bli fagarbeider, går ut i lære etter Vg2. Her får elevene lære faget og yrket i sin rette kontekst, som hjelper eleven med å få en helhetsforståelse av faget.
Samtidig opplever mange elever på videregående utdanningsnivå store utfordringer med å fullføre utdanningen, fordi det er for få læreplasser. Dette viser også frafallsstatistikken. Frafallet på yrkesfaglige utdanningslinjer er hovedsakelig mellom Vg2 og Vg3, da eleven skal ut i lære.
Hensikten med undersøkelsen har vært å se på hvilke faktorer som påvirker elevenes muligheter for å fullføre yrkesutdanningen. Fokuset i undersøkelsen har vært på å få mer innsikt i elevenes opplevelse av det å ikke få læreplass, men også hvordan det påvirker elevens motivasjon, dersom de ikke får fullført yrkesutdanningen på en ordinær måte.
Undersøkelsen er utført gjennom et gruppeintervju med elever, et møte med formidlingsansvarlig i fylkeskommunen og et intervju med lærlingkoordinator i kommunen.
Jeg har også analysert noen styringsdokumenter som legger føringer for hvordan yrkesutdanningen både skal og kan struktureres.
Kunnskapsløftet har som mål å tilstrebe at alle elever får samme rettigheter og muligheter, men denne opplevelsen har ikke de elevene jeg har intervjuet.
Siden alle elever i Norge har en lovfestet rett til treårig videregående utdanning, får de elever som ikke får lærekontrakt, tilbud om alternativ Vg3 i skole. Oppstarten av dette tilbudet er, i noen fylker, på vårsemesteret. Denne strukturen oppleves av noen elever som en tydelig ulempe, fordi utdanningen er uforutsigbar og fremtiden kan oppleves som usikker.
Mine informanter fra fylkeskommunen og kommunen, fortalte i undersøkelsen at alternativ Vg3 i skole, er et dårligere alternativ enn hva eleven hadde fått med læreplass. De fortalte også at de elevene som tar alternativ Vg3 i skole, stiller svakere når de skal søke jobb. | en_US |
