Bruk av en morfingprosedyre i trening av ansiktsgjenkjenning hos en person med demens

Abstract

En forsinket matching-to-sample prosedyre ble brukt for å etablere klasser av stimuli bestående av "navn" (auditiv stimulus) (A), navn (tekst stimulus) (B) og bilde av ansikt (visuell stimulus) (C) relasjoner av ansatte i et bofellesskap hos en kvinne med demens. Treningen hadde som mål å etablere tre 3-medlemsklasser (A–>B–>C). For å etablere korrekt stimuluskontroll ble en morfingprosedyre benyttet hvor navnet (B) ble gradvis morfet inn i bildet (C) av den ansatte i nærvær av navnet som auditiv stimulus (A). Morfingen av B stimuliene inn i C stimuliene ble arrangert i et hierarki hvor det siste trinnet var bilde uten tekst. Etter hvert som deltakeren mestret disse ulike morfingtrinnene, fra 78% tekst og 22% bilde til 100 % bilde, ble oppgaven gradvis vanskeligere. Hovedfunnene viser at korrekt respondering økte gjennom hele eksperimentet, og deltakeren mestret det siste trinnet av morfingen der bildet ble presentert uten det skriftlige navnet. Ved tester for emergente relasjoner responderer deltakeren derimot ikke korrekt i henhold til de eksperimentatordefinerte relasjonene. I en oppfølgingstreningsøkt hadde hun 77,7% korrekt respondering. Retninger for videre forskning blir foreslått med muligheter for å bruke morfingteknikker i anvendte settinger.