Den kommunale bibliotekpolitikken: Hvordan samhandler biblioteksjef med nærmeste politiske leder?

Abstract

Denne oppgaven har undersøkt hvordan biblioteksjef samhandler med nærmeste politiske leder i fire kommuner i Hordaland. Ved hjelp av kvalitative, semistrukturerte intervju har målet vært å finne ut om politisk og administrativ organisering kan være en medvirkende årsak til at folkebibliotekene de siste tiårene har vært taperne i kampen om kulturkronene i kommunene. Det blir lagt til grunn en organisasjonsteoretisk innfallsvinkel som benytter seg av et instrumentelt og to institusjonelle perspektiv som hjelpemiddel for å belyse den sammensatte kommunale virkeligheten. De fire kommunene er organisert på ulike måter, men felles for kommunene er at de sjelden har biblioteksaker oppe på det kommunale sakskartet, og at de fleste avgjørelsene som gjelder bibliotek blir delegert til administrativt nivå. Med et unntak har hverken politikerne eller administrasjon laget, eller vært med på å lage, bibliotekpolitiske mål for bibliotekvirksomheten. Utfra et instrumentelt perspektiv kan en finne belegg for å si at det i noen tilfeller er direkte brudd mellom politisk og administrativt nivå når det gjelder å sette mål for den kommunale bibliotekvirksomheten. Samtidig viser undersøkelsen at biblioteket har verdi for politikerne, og at de legitimerer de lokale folkebibliotekene både pragmatisk og moralsk. Det er sjelden kontakt mellom biblioteksjef og nærmeste leder, men de tenker likere enn de selv tror de gjør. Politikerne etterlyser i noen tilfelle mer pågåenhet fra biblioteksjefene sin side ovenfor politikerne. Biblioteksjefene vektlegger at de nye organisasjonsmodellene har gjort avstanden til politikerne større, det er rådmannen som skal tale på vegne av fagavdelingene. Den felles holdningen som er rundt hvor «lite passende» det kan være å fremme saker, kan minne om en form for tvangsmessig isomorfi, som Di Maggio og Powell beskriver. Formelt og uformelt press fra omgivelsene fører til at de kommunale avdelingene blir mer like i handlemåte på dette området. Funn i undersøkelsen ser ut til å bekrefte at det kan være en sammenheng mellom bibliotekenes svekkede økonomiske situasjon og den kommunale organiseringen.

This thesis studied how library heads interact with political leaders in four municipalities in Hordaland. The aim was to investigate whether political and administrative organization may have contributed to a relative decline in financing of the public libraries in the municipalities. Qualitative, semistructured interviews were chosen as method and the approach was based on theory of organization, employing one instrumental and two institutional perspectives to understand the daily reality of public organizations. These municipalities are differently organized but have in common that library items are rarely on the municipal agenda and that most decisions related to the libraries are delegated to the administrative level. With one exception, neither politicians nor administrators have contributed to policies and goals for the library functions. From an instrumental perspective, the evidence suggests a disconnect between the political and administrative levels when it comes to defining goals for the municipal library functions. Concomitantly the investigation shows that the library is of value for the politicians, who motivate the local public libraries in both pragmatic and moral terms. Library heads have little contact with their closest political superior but the reasoning tends to be more similar than either party believes. In some cases, the politicians would like to see greater initiative from the library heads towards themselves while the library heads emphasize that the new organizational models have created greater distance to the politicians; the counselor is supposed to represent the professional departments. The common attitude concerning the “unsuitability” of promoting initiatives resembles a type of coercive isomorfism as described by Di Maggio and Powell. Formal and informal pressures lead to conformity in the way municipal departments operate in this area. The results tend to confirm that the weakened financial situation of the libraries is related to the organization of the municipalities.