«Å ikke problematisere alt» En studie av sosialarbeideres erfaringer fra arbeid med enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Abstract

Temaet for denne studien er sosialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Det fokuseres på hvilke erfaringer sosialarbeidere har fra dette arbeidet, og hvordan disse erfaringene fra praksis kan bidra til den videre utviklingen av kunnskapsgrunnlaget i fagfeltet. Studiens problemstilling lyder som følger: Hvordan kan erfaringer fra sosialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, bidra til å utvikle fagfeltets kunnskapsgrunnlag? For å besvare problemstillingen, har det blitt gjennomført ni kvalitative intervjuer med sosialarbeidere som til daglig jobber med enslige mindreårige flyktninger eller asylsøkere. Det empiriske materialet blir drøftet med utgangspunkt i forskjellige teoretiske perspektiver, hvor de mest sentrale er tillit, resiliens, salutogenese og kultursensitivitet. Empowerment presenteres også som en tilnærming som kan benyttes for å bygge opp tillit i praktisk arbeid med enslige mindreårige, med bakgrunn i perspektivets fokus på medbestemmelse. Da flere informanter legger vekt på betydningen av en orientering mot mestring i arbeidet, foreslås salutogenese og resiliens som to aktuelle tilnærminger, siden disse er i tråd med et slikt fokus på mestring. Opplevelsen av sammenheng fremheves som et særlig relevant aspekt ved det salutogene perspektivet. Det empiriske materialet viser at informantene fremhever forskjellige aspekter ved sitt arbeid. Mangfoldet som rommes innenfor gruppen enslige mindreårige, endringer i praksisfeltet, å finne en balanse mellom å være personlig og profesjonell, å bygge opp et tillitsforhold til ungdommene, traumer og terapeutiske samtaler, betydningen av å innta et mestringsperspektiv, ressurser i arbeidet, og de enslige mindreåriges forhold til den norske majoritetsbefolkningen, er temaer som blir presentert og drøftet i lys av teori. Informantene beskriver sin arbeidshverdag som preget av flere utfordringer, samtidig som de fremhever ungdommenes betydelige ressurser og mestringsevne. Informantene beskriver hvordan arbeidet i dag har et fokus på dagen i dag, i kontrast til tidligere hvor det i større grad ble lagt vekt på hva ungdommene hadde opplevd før de kom til Norge. Studien stiller spørsmålstegn ved hvorvidt dette er uttrykk for en generell tilnærming i fagfeltet. Dette vil isåfall på en forenklet måte kunne beskrives som en utvikling fra en problemorientert til en løsningsorientert tilnærming til arbeid med enslige mindreårige.

The theme for this thesis is social work with unaccompanied refugee and asylum seeking minors. It focuses on what experiences social workers have from their work, and how these practical experiences can contribute to the further development of the knowledge base for the field. The research question is as follows: How can experiences from social work with unaccompanied refugee and asylum seeking minors contribute to the development of the fields knowledge grounds? To answer the research question, nine qualitative interviews with social workers who on a daily basis work with unaccompanied minor refugees or asylum seekers, have been conducted. The empirical material is discussed on the basis of different theoretical perspecives, where the most important are trust, resilience, salutogenesis and cultural sensitivity. Empowerment is also presented as a relevant approach for building trust in practical work with unaccompanied minors, based on the perspective's fokus on participation. Since multiple informants emphasize the importance of an orientation towards coping in the practical work, salutogenesis and resilience are proposed as two perspecives that can be relevant for work with the group. The sense of coherense is highlighted as a particular relevant aspect of the salutogenic approach, The empirical material shows that the informants emphasize different aspects of their work. The diversity contained within the group of unaccompanied minors, changes in the field, finding a balance between being professional and personal, building a trusting relationship with the minor, trauma and therapeutic work, the importance of adopting an orientation towards coping, resources, and the unaccompanied minors' relationship with the norwegian majority, are topics that are presented and discussed in light of theory. The informants describe their work as characterized by multiple challenges, while they also highlight the significant resourses and coping skills of the minors. The interviewees describe how their work today place emphasis on the present day, in contrast to earlier practice where focus to a larger degree was placed on the experiences the minors had before coming to Norway. The thesis is questioning whether this is an expression of a general tendency in the field. If that is the case, this could in a simplified way, be referred to as a development from a problem- oriented to a solution- oriented approach to work with unaccompanied minors.