Arbeidsdeling i barnehagen – en kritisk realistisk case studie

Abstract

Prosjektets forskningsspørsmål er "hvordan arbeidsoppgaver fordeles på avdelingsnivå i barnehagen og hva som ligger til grunn for fordelingen". Forskningsspørsmålet knyttes til barnehagelærernes profesjonsidentitet samt faglig og relasjonell kvalitet. Da andelen med pedagogisk utdanning er i mindretall i norske barnehager, vil det være særs viktig å benytte deres kompetanser fullt ut. På hvilken måte de pedagogiske ressursene i barnehagen brukes vil ha betydning for barnehagenes arbeide med kompetansebygging og utviklingsarbeid. Jeg har utført en case studie hvor forskningen er forankret i kritisk realisme. Målet har derfor vært å samle data som rettferdiggjør arbeidsdelingens kompleksitet og viser hvordan virkeligheten består av ulike domener. På bakgrunn i dette er ulike metoder benyttet i datainnsamlingen. Metodene som er benyttet er observasjon, intervju, loggbok og dokumentanalyse. Gjennom studien har jeg funnet at arbeidsdelingen i barnehagen bygger på en flat struktur, det er få skiller mellom pedagogisk leder og assistenter når det gjelder hvilke arbeidsoppgaver de utfører, men pedagogisk leder tildeles et overordnet ansvar for arbeidet på avdelingen og har arbeidsoppgaver knyttet til planlegging og dokumentasjon som assistentene i liten grad er delaktige i. Assistenter og pedagogiske ledere har liten tid sammen til faglige diskusjoner og utviklingsarbeid, noe som kan påvirke muligheten til å drøfte en faglig begrunnet fordeling av arbeidsoppgavene. Disse funnene analyseres gjennom begrepene strukturer, diskurser og mekanismer som kan ligge til grunn for arbeidsdelingen. Fordelingen av arbeidsoppgavene blir i stor grad fordelt gjennom vaktordninger og rutinelister. En praktisk orientering og diskurser om institusjonell orden står sterkt i barnehagen, samtidig arbeider personalet tett på samme område og de relasjonelle aspektene er tidligere tillagt mye vekt i ledelsesteorier på barnehagefeltet. En diskurs om at likeverd henger sammen med likestilling i arbeidsoppgaver er også sporbar blant personalet i barnehagen. Mine funn peker mot at utdanning har liten betydning for hvilket arbeid personalet i norske barnehager utfører, ufaglærte og faglærte har i stor grad ansvar for de samme arbeidsoppgavene. Barnehagelærernes profesjonelle status blir på bakgrunn av dette stilt spørsmål til.

The main topic of my thesis is how the workload is divided between the employees in kindergartens in Norway, and the reasons behind this division. My main focus is connected to the professional identity of the teachers and the quality of the kindergarten. The reason for my choice of topic is that the kindergarten teachers are a minority in Norwegian kindergartens. That their competencies is used to the full extent is therefore important. The way the pedagogical resources are used will be of significant importance for the work with building and developing the competencies of the staff. I have done a case study where my research is rooted in critical realism. The aim has therefore been to gather data that justifies the complexity of the division in the work load and to show how reality consists of different domains. Methods used in the study are observation, interview, logbook and document analysis. Through my study I have found that work is divided between the members of the staff in the kindergarten with a flat structure. There are hardly any differences between the type of work the teacher and the assistants do, but the teacher has the main responsibility for the work related to planning and documentation. The assistants and teachers have little time together to discuss curricular topics. This can affect their ability to discuss the reasons behind how the workload is divided. My findings are analyzed through the concepts of structure, discourse and mechanisms that can be the cause of the way the work is divided. The workload is mainly distributed by daily routines and the staff’s work hours. A practical orientation and discourses about institutional order is strong in the Norwegian kindergartens. At the same time the staff work closely together in the same area and the relational aspects have been a main focus in the literature regarding organizational theory in Norwegian kindergartens. A traceable discourse is that the staff members’ value is connected to the kinds of work they carry out. My findings point out that the staff’s educational background has little significance for the tasks they perform, the educated and non-educated staff are mainly doing the same kind of work. The kindergarten teachers professional status is on these grounds questioned.