Idrett som pedagogisk verktøy i hiv/aids-arbeid: Hvordan blir idrett benyttet som pedagogisk verktøy i kenyanske og zambiske idrettsorganisasjoner tilknyttet Kicking AIDS Out?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/2135Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven er en kvalitativ studie med problemstillingen: «Hvordan blir idrett benyttet
som pedagogisk verktøy i kenyanske og zambiske idrettsorganisasjoner tilknyttet Kicking
AIDS Out?». Læringsteorier som situert læring, peer learning og learning by doing har vært
teoretiske perspektiver for oppgaven. Empirien som har blitt presentert har kommet fram
gjennom deltagende observasjon (Fangen, 2010), semistrukturerte intervju (Kvale &
Brinkmann, 2009) og dokumentanalyse (Duedahl & Jacobsen, 2010). Feltarbeidet
kjennetegnes som et multi-sited fieldwork (Marcus, 1995), og har foregått over seks uker i
Nairobi og Lusaka. Samtlige organisasjoner som har blitt besøkt er tilknyttet Kicking AIDS
Out (KAO). KAO er et konsept som handler om å bruke sport som et virkemiddel for
utvikling, og et internasjonalt nettverk av organisasjoner som arbeider ved å bruke sport og
fysisk aktivitet for å øke bevisstheten rundt HIV/AIDS og for å motivere til
holdningsendringer (Chipande, 2010). Fremstillingen av resultatene er todelt. Første del er basert på observasjoner og viser hvordan
KAO drives i ulike fellesskap og organisasjoner. Her blir fem ulike case presentert. Hver case
representerer en meningskategori (Kvale & Brinkmann, 2009) og viser ulike måter KAO blir
brukt som en del av fysisk aktivitet og idrett. Andre del er hovedsakelig basert på intervju
med ledere utdannet gjennom KAOs lederstige og er knyttet til idealer og holdninger om
hvordan informantene mener KAO skal drives. Intervjuene har blitt meningsstrukturert
gjennom narrativer (idib) og er så sydd sammen til to ulike profiler.
Resultatene viser at det er en rekke ulike måter man kan bruke idrett og fysisk aktivitet som et
pedagogisk verktøy for å fremme kunnskaper og holdninger rundt HIV/AIDS. Linken som
knytter idrett opp mot disse kunnskapene og holdningene er ofte samlet i begrepet life skills.
Begrepet betegner personlige ferdigheter KAO mener man kan tilegne seg under
idrettsaktivitet og senere bruke utenfor idrettsarenaen i kampen mot HIV/AIDS. Det er mange
utfordringer knyttet til læringsprosessen som er forventet under KAO-aktiviteter. Mangel på
en tydelig sammenheng mellom den fysiske aktiviteten og det ønskede læringsutfallet,
praksisfellesskap uten kontinuitet og lav inkludering er blant utfordringene som blir beskrevet
i oppgaven. Gjennom kontinuitet i praksisfellesskapet, inkludering av legitime perifere deltakere og ved å utdanne kompetente instruktører har man likevel mulighet til å utnytte
potensialet som ligger i KAO-aktivitetene i forhold til læring av kunnskaper som kan
minimere risikoen for HIV-smitte blant barn og unge.
De fleste informantene er overbevist om at idrett er et egnet verktøy for å øke kunnskaper og
holdninger rundt HIV/AIDS. De mener at idrettens tiltrekningskraft gir et godt utgangspunkt
til å samle barn og unge, og at KAO-aktivitetene kombinerer idrett og tillæring av kunnskap
på en hensiktsmessig måte. Til tross for at majoriteten av informantene deler denne
oppfatningen mener en av informantene at fokuset på HIV/AIDS burde fjernes fra
idrettsarenaen. Han mener at KAO tar læringsinnholdet ut av idretten ved å fokusere på
HIV/AIDS fremfor temaer som kan knyttes direkte til idretten. Hans syn er at KAO i all
hovedsak burde bistå medlemsorganisasjonene i å bygge opp stabile seriesystemer.
Feltarbeidet, empirien som har kommet fram og de tilgjengelige materialene har gitt meg
innsikt i KAOs arbeid og en større forståelse av hvordan idrett blir brukt som et pedagogisk
verktøy i HIV/AIDS-arbeid i Afrika sør for Sahara. Denne innsikten mener jeg at også er
overføringsbar til det norske skolevesenet.
Beskrivelse
Master i grunnskoledidaktikk