Utsatte posisjoner? : en kvalitativ studie av sosiale posisjoners betydning for opplevelse og mestring av arbeidsmarginalisering

Abstract

Arbeid blir i dagens samfunn betraktet som både mål i seg selv og et middel for å bekjempe sosiale problemer. Likevel finnes det fremdeles mennesker som har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Denne gruppen, de arbeidsmarginaliserte, har mange meninger om. Arbeidsmarginalisering oppleves og mestres forskjellig. Kan ulik opplevelse og mestring av arbeidsløshet skyldes andre faktorer enn grader av vilje og handlingskraft, som de arbeidsløse ofte blir beskyldt for å mangle? Kan det være at det også ligger andre, og mer strukturelle føringer bak? Denne oppgaven er en sammenliknende kasusstudie, basert på kvalitative dybdeintervju med fire arbeidsmarginaliserte, som jeg har foretatt i samarbeid med det internasjonale forskningsprosjektet ”Poverty, Shame and Social Exclution, a Study in Seven Countries”. Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sosiale posisjoner, gjennom kjønn, klasse og ”rase”/etnisitet, kan ha innvirkning på opplevelse og mestring av arbeidsmarginalisering. Jeg tar utgangspunkt i Bourdieu sin teori om sosiale posisjoner. Teorien går ut på at alle har en gitt posisjon i den sosiale verden. Relasjonene mellom våre posisjoner og andres, avgjør hvilke samfunnsmessige goder vi kan oppnå, hva våre preferanser er og hvordan vi opplever verden. De sosiale kategoriene kjønn, klasse og ”rase”/etnisitet er med å avgjøre hvilke sosiale posisjoner vi har. Den ene kategorien utelukker ikke den andre, de virker sammen i et komplekst samspill som igjen setter preg på våre sosiale posisjoner. For å få frem dette samspillet på best mulig måte, benytter jeg meg av et interseksjonalitetsperspektiv. Inteseksjonalitetsperspektivet fokuserer på maktrelasjoner, og legger vekt på at makt produseres i relasjonene mellom mennesker. Som det kommer frem i oppgaven, kan sosiale posisjoner ha sterk innvirkning på veien inn i arbeidsmarginalisering. Ved at noen har sosiale posisjoner som er mer utsatte for arbeidsmarginalisering enn andre, kan veien til bort fra arbeidsmarkedet bli kortere for enkelte. De sosiale posisjonene kan også ha betydning for hvordan den arbeidsmarginaliserte oppfatter seg selv, siden noen sosiale posisjoner gir bedre grunnlag enn andre til å skape en positiv subjektivitet innenfor rammene som arbeidsmarginalisert. Dette kan igjen påvirke opplevelse av egne muligheter og mestringsevne. Også veien tilbake til arbeid preges av sosial posisjon, ved at noen opplever større muligheter enn andre om å få jobb. De sosiale posisjonene brukes også aktivt i jobbsøkingen, ved at preferansene som skapes ligger nær de mulighetene som finnes i den gitte posisjonen.

In today’s society, labor is considered both to have a purpose on its own, and for being means of fighting social problems. Nevertheless, there are still people who experience having weak connections to the labour market. Many people have prejudices regarding this group, the work marginalized. People experience and cope with work marginalization in different ways. Is it possible that these differences can be caused by something more than just differences in will and the ability to take action? Could there also be more structural constraints behind it? This study is a comparative case study based on the qualitative interviews of four people experiencing work marginalization, conducted through participation in the international research project “Poverty, Shame and Social Exclution, A Study in Seven Countries”. My intention with this study is to shed light on how social positions, through class, gender and “race”/ethnicity, may influence the experience of work marginalization and how to cope with this. In order to do so, I will use Bourdieu´s theory of social positions. This theory claims that everyone has a given social position and that these positions affect how we get access to benefits, our preferences and our experience of the world. The social categories of, among others, class, gender and “rase”/ethnicity affect our social positions in a complex way. To analyze this complexity the best way possible, it is useful to take an intersectionality approach. This perspective focuses on power relations and how power is produced in multifaceted interactions between people. As this study shows, social positions may have a strong influence on the way to work marginalization. When some given social positions are more at risk of work marginalization, the distance from the labor market gets bigger for some than for others. The social positions can also have an impact on how the work marginalized is experiencing themselves, since social positions give unequal grounds for making a positive subjectivity within the framework as work marginalized. This may again affect coping and how they perceive their own possibilities. The way back to employment is also influenced by social positions, because some experience better possibilities than others of getting work. Social positions are also being used in an active manner, as the preferences of the person are being created within the possibilities linked to the given social position.