”… men han forstår meg bare ikke, og jeg forstår ikke ham, og da blir det jo slik...” : en kvalitativ studie om personer med Asperger syndroms erfaringer fra attføringsprosessen i NAV

Abstract

Relativt få personer med Asperger syndrom er i inntektsgivende arbeid, og det antas at langt flere kan være i stand til å delta i arbeidslivet. Flere søker NAV for å få bistand til å komme i arbeid. Hensikten med denne studien er å undersøke brukerperspektivet til personer med Asperger syndrom, med fokus på deres opplevelser av samarbeidet med NAV for å komme ut i arbeid. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan beskriver personer med Asperger syndrom den bistand og oppfølging de får av ansatte i NAV for å komme seg i arbeid, og hva opplever de fører til eventuelle endringer i attføringsprosessen? Det empiriske materialet består av kvalitative semi-strukturerte intervjuer med tre kvinner og seks menn med Asperger syndrom i alderen 18 til 46 år, fra åtte ulike fylker, som alle er, eller har vært i kontakt med NAV for å få hjelp til å komme seg i arbeid, eller i arbeidsliknende forhold. Analysearbeidet er tuftet på en grounded theory tilnærming, med et statisk empirisk materiale, og utgangspunkt for analysen har vært hva informantene opplever som mest problematisk, og hvordan de håndterer dette. Resultatene bygger således på informantenes subjektive erfaringer. Studiens resultater viser at for de fleste av informantene har avstanden til arbeidslivet i liten grad blitt redusert, for noen heller økt. Mer enn halvparten har søkt, eller er innvilget hel eller delvis uførepensjon, og resten har arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er kun én som ser ut til å nærme seg et inntektsgivende arbeid. Det er store variasjoner mellom de ulike informantenes opplevelser og erfaringer, både kvalitativ og kvantitativt i deres kontakt med ansatte i NAV. Flere av informantene opplever i stor grad en manglende tilstedeværelse av anerkjennelse av den enkelte, kunnskap og forståelse av deres situasjon, brukermedvirkning og oppfølging i samarbeidet med ansatte i NAV, og gir uttrykk for at dette vanskeliggjør deres attføringsprosess. Noen få har for det meste positive erfaringer. Alle informantene etterlyser kunnskap om og kompetanse på Asperger syndrom. Studien kommenterer avslutningsvis om organiseringen rundt bistand og oppfølging av denne gruppen bør revurderes, da de har et langt større behov for individualisert oppfølging enn det som kan gis av ansatte i NAV som følger opp personer på AAP og med uførepensjon på generelt basis.

Relatively few people with Asperger syndrome are in paid work, and there are reasons to believe that they are capable of entering the workforce in far greater numbers. People often contact The Norwegian Labour and Welfare Service (NAV) for support in finding work. The aim of this study is to gather the perspectives of individuals with Asperger syndrome, focusing on their experiences of collaboration with NAV in finding suitable work opportunities. The topic of this research is: How do people with Asperger syndrome describe the assistance and support they receive from employees in NAV with regards to getting work, and what experiences lead to changes (if any) in the rehabilitation process? The empirical data is based on qualitative semi-structured interviews with three women and six men with Asperger syndrome, between 18 and 46 years of age, living in eight different counties (fylker). They all are, or have been, in contact with their local NAV office in order to get support for in finding a job or work-related placement. The analysis is based on a grounded theory approach. The analysis took place after (rather than parallel to) data collection and focused on topics that research participants described as most significant and problematic for them, and the practical and emotional implications of this. The results are based on the participants' subjective experiences. In the case of the majority of the research participants, the distance to the labour market seems to have increased, rather than decreased. The research participants' experiences of unemployment services vary widely, both qualitatively and quantitatively, in terms of their contact with NAV- caseworkers. Most participants report various shortcomings displayed by NAV-caseworkers: lack of recognition of the client as an individual, lack of knowledge and understanding of their special needs and circumstances, limited client involvement, and limited follow-up. They state that this complicates their vocational rehabilitation. A few have mostly positive experiences. All participants call for increased knowledge of and competence in Asperger syndrome. The study raises the need for a reorganization NAV-services rendered to people with Asperger syndrome, as they have a greater need for individualized support compared to unemployed individuals in the general population.