Empirisk validert behandling. (Artikkel 1) Er rate en kontrollerende variabel for bevaring av ferdigheter? (Artikkel 2)

Abstract

På 90-tallet satt Task Force rapportene for alvor empirisk validert behandling på dagsorden. Divisjon 12 i den amerikanske psykologforeningen ble etablert med formål om å promotere og spre effektiv behandling. Tross kritikk av rapportene, er det i dagens samfunn økende grad av forventninger om effektiv behandling. Kunnskap om hvilke behandlingsformer som er effektive er viktig for enkeltindivider og samfunnet i sin helhet. En del klinisk praksis synes imidlertid å være uberørt av den stadig voksende forskningsbasen av empirisk validert behandling. Manglende implementering av forskningsstøttede metoder vil kunne medføre at klienter mottar behandling som er mer omfattende og mindre effektiv enn annen behandling. Dette synes etisk betenkelig. Artikkelen belyser gapet mellom klinisk praksis og forskning. Det rettes også søkelys mot andre utfordringer som manglende konsensus på kriterier for validering av behandling. Avslutningsvis gjøres det rede for empirisk validerte metoder innen atferdsanalysen, med et særlig fokus på forfatterens interessefelt; tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme. Fra presisjonsopplæringstradisjonen hevdes det at flytbasert trening produserer ferdigheter som bevares bedre enn ferdigheter som trenes til prosentvis mestring. Det synes imidlertid uklart om det finnes empirisk støtte for denne påstanden. Tre eksperimenter sammenliknet effekt av to ulike betingelser; tempo og presisjon. Det ble kontrollert for antall trials og feedback. Sammenfattede resultater for de tre eksperimentene viser liten forskjell på bevaring av ferdigheter for de to betingelsene. Funnene indikerer at tempo ikke er en kontrollerende variabel for bevaring av ferdigheter